Sitter du en med en stor drøm om å dra på en ekspedisjon en dag? Men kanskje ikke vet helt hvordan du vil gå frem? Kanskje ønsker du å gå Norge på langs? Kanskje drømmer du om et villmarks eventyr i Canadas eller Alaskas villmark? Eller kanskje du bare ønsker å utforske din egen bakgård.

For uansett hva drømmen din er må du vite hva du vil! Jeg skal nå prøve å dele mine erfaringer og kunnskap med deg. Jeg skal prøve å gi deg en fin oppskrift for hvordan du kan realisere dine drømmeturer, og hva som skal til for å gå mot de store drømmene dine! For en ting er sikkert, alt starter med en tanke og alt er mulig! Det handler om å bestemme seg, å sette seg mål og prioritere deretter. Ordet ekspedisjon er ordet man får frem sommerfuglene i magen bare av å tenke på det! Det er spenningen, utfordringene og opplevelsene som vil pirre hver og en av oss som sitter med en stor drøm man ønsker å realisere å sette ut i dagens lys! Det er ordet som gir oss friheten, mestringen og minnene for livet! Det som vi eventyrere til enhver tid jakter! Men en ting er sikkert, og det er at ingenting vil komme av seg selv! Det vil koste å gå mot drømmene man har i livet! Og man må tørre å feile, man må våge å prøve. Smeller vil komme, og kommer først smellen! Ja, da reiser du deg! Gang på gang vil du måtte reise deg, til du tilslutt vil du lykkes! Før eller siden, og plutselig kan du klappe deg selv på skulderen når målet og drømmen din er nådd! Men veien dit er lang, og kan til tider være smertefull og krevende!

For i 2015, for drøye fire år siden bestemte jeg meg for å ta et veiskille i livet mitt. Jeg bestemte meg for å gjøre min store lidenskap og hobby om til levebrød. Og siden har jeg fulgt mine drømmer, en etter en. Og jeg har aldri angret et eneste sekund! Jeg ønsket å gjøre det jeg kunne for å leve av å dra på tur som eventyrer. Jeg droppet ut av skolen og all utdanning for å satse på noe så sært som friluftsliv. Mange av flirt av meg. Mange fordommer har det vært og jeg har blitt dømt nord og ned. Knapt noen har hatt troen på meg, utenom meg selv. Til tider skal jeg innrømme at det har vært tøft. For privatøkonomien har ikke akkurat vært blomstrende, og jeg har måttet ta noen tøffe valg med meg selv, for å komme dit jeg er i dag. Men jeg klart det! Jeg gjorde alle fordommene til skamme! Nå lever jeg som eventyrer på heltid! Og det er bare helt magisk, og hver eneste dag minner jeg meg selv på hvor privilegert jeg er som får muligheten til å dra på eventyr og oppfylle mine store drømmer både innenlands og utenlands, der den store verden har blitt min lekeplass.

Personlig tror jeg at det å gå mot drømmene man har i livet er det som vil gjøre deg og meg lykkelig. Uansett hva drømmen måtte være! Stor eller liten, for så lenge man har noe å kjempe for, noe å stå opp til om dagene vil alt slitet lønne seg til slutt. Og for meg handler det om å følge hjertet fremfor hva fornuften forteller meg, som gjør meg lykkelig. For all fornuft sier at man skal følge strømmen og saueflokken, altså det trygge i livet. Men jeg sier følg drømmene dine! Kast loss og hiv deg inn i det ukjente! Forlat det trygg og møt frykten ansikt til ansikt. Det er virkelig da du vil lære å kjenne deg selv, og det er virkelig da du vil vokse som menneske. For en ting kan jeg si. Og det er at det å gå mot drømmen, og det å gjøre om en hobby til et levebrød! Ja, det kommer ikke av seg selv. Det er faktisk utrolig tøft å forlate alt det trygg og sikre, for noe som er ukjent og potensielt farlig. I perioder har jeg inntekter som er tilnærmet 0 kr. Pensjonssparing? Ja, det er et fremmedord, og i mitt liv har man heller ingen fast jobb å gå til. Man har heller ingen fast hjem eller egen familie. Men alt handler som ellers i livet om en ting, og det er prioriteringer! Og skal man leve et liv som jeg gjør som eventyrer? Ja, da skjønner man tidlig at det er venner, familie, fast boplass og faste inntekter som er noe av det som må ofres for å ha muligheten til å leve slik som jeg gjør i dag. Så det å slippe taket er vanskelig, det skal jeg være den første til å innrømme. For man må ta skikkelig sats om man først hopper. Men en ting kan jeg love dere, går dere mot drømmene. Ja, da vil det være en utrolig deilig følelse når man først har hoppet og tatt det første steget.

For skal man gå mot drømmene bør man virkelig ha en brennende lidenskap for den drømmen man ønsker å sette i dagens lys! Og har man ikke det? Ja, da vil man mest sannsynligvis feile. For skal man lykkes må man feile, og man må tørre å gå på tryne noen ganger for å nå sine egne drømmer. Gjør man ikke det, vil ikke drømmene nås! Og for meg handler livet om å følge det man har lyst til, noe som overskygger alt annet. Egoistisk? Ja, absolutt! Noen ganger lykkes jeg, mens noen ganger feiler jeg. Det er en del av gamet. Du og jeg bør innimellom sette oss ned å sette livet vårt i perspektiv, for å finne ut hva man vil med livene våre mens vi enda eksistere her på kloden. Jeg tror også at alle har godt av å komme seg ut av komfortsonen sin iblant, og ikke bare flyte rundt i den sivilisert strømmen som en saueflokk. Av og til bør man svømme den veien man selv har lyst til! For det har jeg gjort, og det bør du også! For det er det å gå mot sine personlige drømmer som virkelig gir lykkerusen i livet, mens man enda lever!

Personlig tror jeg på at vis du ikke tørr å følge dine drømmer i livet, vil du en eller annen gang senere i livet angre. Da vil du sitte der skuffet over det du ikke gjorde, enn det man faktisk gjorde. Jeg har akseptert at jeg mest sannsynlig ikke kommer til å bli rik på penger i mitt liv. Men jeg kommer til å bli rik på opplevelsene gjennom mine drømmer. Og skulle jeg være så heldig at jeg en dag skulle komme på gamlehjem. Ja, da skal jeg ikke sitte i en krok med rullatoren og gebisset i hånden å se tilbake på et liv som jeg ikke ønsket å leve bare fordi at jeg var for feig til å følge mine egne drømmer i livet! Og det bør ikke du heller gjøre! For det å planlegge å realisere en ekspedisjonsdrøm er ikke så vanskelig som mange av dere tror! For et ekspedisjonsliv handler for det meste om naturopplevelsene som tar pusten av deg! Og varer som oftest i fra to uker til tre- fire måneder. Men skal du på virkelige lange ekspedisjoner? Ja, da kan dem vare opptil et helt år eller kanskje lenger. For uansett hvor langt eventyret ditt skal vare, er det en ting som er sikkert! Og det er at dine egne grenser vil settes på prøve. Men fortvil ikke, det er da du vil vokse som menneske fordi du faktisk mestrer de ulike situasjonene.

For det er dette ekspedisjonslivet mye handler om, og det aller første spørsmålet man bør stille seg er. Hva vil du med ekspedisjonen? Du bør sette deg tydelige mål for hva du egentlig vil med eventyret ditt! Kanskje er det å forflytte seg fra A til B? Kanskje vil du gjøre noe som ingen andre har gjort før deg? Er det opplevelsene mellom A og B som skal være den store drivkraften? Og hvem gjør du det eventuelt for? Familien din? Kompisene dine? Media? Eller kanskje hele verden? Er målet å bli berømt eller blåser du i det? Eller kanskje det er for å sprenge egne grenser å teste deg selv på ulike områder? Uansett hva motivasjonen består av, så må du vite hva du vil! Det er det absolutte første budet for å kunne planlegge å gjennomføre en ekspedisjon!

Og det første steget for å kunne sette ekspedisjonsdrømmen i live, er å skaffe seg kart over området som faktisk skal utforskes og oppleves. Studer da kartet og lag en grov rute, og for all del unngå juniorfeilene med å planlegge turen din i detaljer. Det gjorde jeg når jeg gikk Norge på langs i 2016, og aldri mer! For turene blir aldri slik man tror eller ser foran seg på forhånd. Så det å bestemme f.eks. et x-antall kilometer som skal tilbakelegges hver dag eller hver uke, vil være bortkastet. Og det av den enkle grunn at slike tidsplaner vil ofte sprekke på uforutsette hendelser som dårlig vær, formsvikt eller sykdom. Bruk heller tiden på å gjøre det man til enhver tid kan gjør noe med mens man er ute på turen. Og det er sikkerheten underveis. Det er den eneste du til enhver tid kan gjøre noe med, og minimere risikoen for at en leteaksjon eller en avbrytelse i igangsettes. En stor fordel er å merke så mange detaljer som mulig på kartet, slik at du vet hva du skal gjøre i en nødsituasjon eller om du skulle være uheldig og havne på villspor.

Videre er et godt tips å ta kontakt å ringe kjentfolk og person som faktisk har gått ekspedisjonen før deg, dersom du ikke skal bli den første til å gjøre noe. Du bør også studere og merke deg flere alternative steder å avslutte ekspedisjonen dersom du ikke skulle ha den fremgangen du kanskje hadde ønsket eller forventet deg. Du må også stille deg en rekke ulike spørsmål. Hvor lenge ønsker du å være borte? Hvor langt kan du faktisk forflytte deg per dag? Man må da ta ulike hensyn til terrengtyper, årstider og den totale vekten av utstyret man ønsker å ha med seg. For man klarer fint å tilbakelegge 15-20 kilometer per dag med en ryggsekk fra 20 kilo og oppover på ryggen på sommerføre, mens på vinteren kan man ta opp mot 50-60 kilometer på ski på en dag dersom forholdene tillater det. Neste tips er å legge opp til korte dagsetapper i starten, og ikke være i super form. Har du en vanlig «hytte til hytte» form kommer man langt, altså en grunnleggende treningsform som utgangspunkt. Erfaringsmessig så vil man alltid kunne gå seg i form underveis! Og legger man inn minst en, gjerne to hviledager i uken. Ja, da vil kroppen hente seg godt inn etter hvert som ekspedisjonen går fremover mot målet og drømmen. Du bør rett og slett være tålmodig i starten av eventyret ditt, og godta små og korte dagsetapper. For når kartene er studert, sikkerheten er tatt hånd, er neste steg å sette opp en liste over utstyret og utrustningen man ønsker å ha med seg på turen. Du vil da raskt legge merke til at vekten f.eks. i ryggsekken som skal bæres på ryggen vil avgjøre enormt mye! Pakk lite, og lett og ha med kun det mest nødvendige for å klare seg ute! Da vil totalopplevelsen bli best underveis på ekspedisjonen!

For den store forskjellen på korte turer og ekspedisjoner, er vekten, og da spesielt med tanke på maten. Her bør du ha selvdisiplin. For du har kun dine tilmålte dagsrasjoner, som knapt nok er akkurat mer enn tilstrekkelig. Og kanskje må du skaffe deg mat som fisk eller kjøtt til middagen? Kanskje går man tom, og må da finne seg i å sulte. Vet du hvordan det er å gå sulten? Det bør du vite, og finne ut av på forhånd. Test deg selv hjemme først. For måltidene på turer deles ofte inn i frokost, lunsj og middag/kveldsmat. Her er det viktig å finne den maten som du faktisk liker og som passer best for deg på tur. Du bør sette deg inn og ha en generell kunnskap om kosthold. Og husk at det er under selve forflytningen man virkelig trenger energien. Vent til rett før avgang på dagens marsj, altså etter alt er pakket og klart for å innta frokosten og får utnytte næringen best mulig. For det er under forflytningen man virkelig trenger energien. For meg handler det om ulike havregryns og frokostblandinger til frokost med tørket frukt. Raske karbohydrater og næring som gir energi og mye kalorier mens jeg går som lunsj. Da går det mest i sjokolade, nøtter og kjeks for min del. Til middag som ofte blir kveldsmat har jeg potetmos med spekemat eller frysetørket kjøtt eller frysetørket mat som standeren. Men som sagt er dette veldig individuelt, så her vil jeg anbefale deg til å finne ut hva som funker best for deg på turer. For tommelfinger regelen min sier at man pakker karbohydratene i sekken, proteinene finner man i naturen i form av fisk og jakt og fettet har man på kroppen når man starter eventyret. Det er det som er det fine med ekspedisjonslivet og forberedelsesfasen at man kan bruke tid på å feite seg opp i forkant med å ligge å på sofaen å nyte et godt tv- program, film eller tv- serier. For det vil være en stor fordel om du er mann og kan veie fem til seks kilo over trivselsvekten din. Og for kvinner tre til fire kilo over. For på ekspedisjoner og spesielt i villmarka er det bedre å være feit en mager!

Neste spørsmål du bør stille deg er om du skal dra alene eller hvem og hvor mange du ønsker å ha med deg på tur. For en ting må du være klar over, og det er at sterke personligheter med forskjellige vaner og meninger om det meste, ofte betyr samarbeidsproblemer. I verste fall kan det ødelegge hele ekspedisjonen. For noen skal alltid ha rett, noen er A – mennesker som gjerne ønsker å stå opp tidlig om morgenen. Mens andre er såkalte B-mennesker som liker å dra seg ut på formiddagen. Noen er systematiske i alt dem skal gjøre, og det ene er nødvendigvis ikke bedre enn det andre. Men det er noe du bør ta stilling til og som du bør forholde deg til. Man bør snakke om det. Er det liten kjennskap mellom deg og dine ekspedisjonspartnere? Ja, da bør korte treningsturer gjennomføres for å bli bedre kjent. Treningsturer kan være en stor fordel uavhengig om du dra sammen med noen eller ikke. Man bør trene mot det man skal gjøre på selve ekspedisjonen! Og antall personer på turen er også som regel avgjørende for om ekspedisjonen blir vellykket eller ikke. To, fire eller flere går som regel bra, mens tallet tre ofte betyr trøbbel. For da kan det fort utvikle seg et to mot et forhold ettersom tiden går. Her snakker jeg om erfaring fra min egen Alaska tur. Da jeg rett og slett valgte feil ekspedisjonspartner. Man bør uansett snakke sammen, og ha faste leveregler underveis på turen. Hvem skal ha ansvar for hva på turen? Hvem skal sette opp telt, lage mat, ta oppvask, fyre bål osv. Man bør ha en plan på ansvarsfordeling rett og slett! Man bør rett og slett å ha såkalte leveregler.

Det største hinderet for folk flest er forståelig nok det økonomiske rundt en ekspedisjon. For det vil være vanskelig for meg å fastslå hvor mye en ekspedisjon vil koste, og erfaringsmessig vil alltid det planlagte budsjettet sprekke på opp mot 25% mer enn hva man først tror og har satt opp, så den sikkerhetsmarginen er et godt tips å ta med seg i planleggingen. For skal man dra på en månedslang ekspedisjon i Norge eller Skandinavia bør man kunne klare seg fint med 10- 20 000 kr, og drømmer du om Alaskas eller Canadas villmark bør man komme langt med 20 000- 30 000 kr. Og det er kostnadene til reisen og utstyret som vil være de største utgiftspostene dine. Et godt tips kan være å låne det utstyret du ikke har fra før av noen, for reiseutgiftene er vanskelig å komme unna. Derfor vil det være lurt å følge med flybilletter og bestille dem i god tid eller når de ulike flyselskapene legger ut billige billetter. Selve provianten koster ikke mye! Og man bør fint klare seg med opptil 1500 kr i måneden. Andre utgiftsposter du bør tenke på er utgifter til forsendelser, jakt og fiskekort, eventuelle forsikringer og vanlige forpliktelsene som bil og huslån og dine andre faste regninger og utgifter per måned. Du bør kutte alt til et minimum.

For når det kommer til sponsing, så tror det fleste at jeg er sponset ræva opp og ned. Men det er ikke sant. Jeg har jobbet hardt hver eneste dag for hver og en av dem for å få muligheten til å samarbeide med den aktuelle leverandøren. For sannheten er at det er utrolig mange om beinet. Det er så utrolig mange dyktige frilufts personer i vårt land som drar på fantastiske eventyr rundt i verden i dag. Og leverandørene får hver eneste uke en rekke henvendelser fra folk som skal på all verdens ulike ekspedisjoner. Nøkkelordet her er testing og videre utvikling av det aktuelle produktet, skriftlige rapporter og levering av gode bilder. Kanskje kan man også brukes innad i den aktuelle bedriften? Uansett, så er mitt beste råd og ikke bruke for mye tid på det med sponsing, for det kan virkelig ta tid å få napp hos noen av dem. Prøv lokale bedrifter først, koble gjerne inn lokale medier for å få oppmerksomhet rundt prosjektet og ekspedisjonen din. Hovedmålet med ekspedisjonen bør uansett være å gjennomføre eventyret ditt med stil, uten noen form for dramatikk.

Nå skal du være klar til å planlegge din egen ekspedisjon! Og da er bare en ting å gjøre. Gjør drømmen din om til virkelighet, realiser ekspedisjonsdrømmen din. Følg drømmene og målene du har i livet. Du vil garantert ikke angre! For husk at alt starter med en tanke, og at alt er mulig!

Lykke til!

Print blogginnlegg her