Fuglene kvitret og den gjennomsiktige elven smøg seg frem gjennom den frodige dalen. Ekornene hoppet fra tre til tre og pilte fra tid til annen lynraskt over stien. På en måte minnet det meg om storslått, norsk natur, men på den andre siden var opplevelsen veldig  annerledes de jeg har fått hjemme i Norge. Jeg var midt i en av USAs mest kjente nasjonalparker, men likevel følte jeg ikke jeg var i villmarken og det til tross for at amerikanerne kalte det villmark. Naturen i seg selv var upåklagelig og i seg selv verdt turen. I dette blogginnlegget vil jeg dele mitt første møte med Yosemite National Park og trekke frem 10 erfaringer jeg gjorde meg fra det som må være blant verdens vakreste daler. 

Starten av Four-Mile Trail.

1. Tilrettelagt for turister mer enn eventyrlystne turgåere

Det var nok dette som overasket meg aller mest. Jeg var fullt klar over at turister fra hele verden drar til Yosemite Valley for å oppleve de naturskjønne områdene, men bildene man ser fra parken skjuler den mye utbygde infrastrukturen med veier, store parkeringsplasser, strømledninger og toaletter. Det er tydelig at det er iverksatt store tiltak for å bevare naturen samtidig som man skal åpne opp for turisme. 

Som nordmann blir det likevel en liten skuffelse når man vil gå i naturen, men ender opp med å gå på asfalterte stier. Det er derfor greit å være klar over hva man går til om man reiser til Yosemite Valley, for roen man ellers finner i naturen, er ganske så fraværende. Det positive er riktig nok at de tydelige stiene, toalettene og søppelkassene klarer å håndtere turistmassen. I motsetning til flere av de mest besøkte naturperlene i Norge, så er ikke forsøpling og mangel på toaletter et tema like stort tema i Yosemite Valley. 

2. Permits

Noe jeg alltid setter enormt stor pris på etter å ha vært en stund på tur utenlands er allemannsretten. Jeg møter som regel ganske strenge begrensninger og restriksjoner for hva som er lov å gjøre når jeg går på tur i andre land. Yosemite var absolutt ikke noe unntak. Her måtte man blant annet søke om tillatelse for å sove i villmarken og for å gå fjellet Half Dome. Selv har jeg hatt lyst til å gå Half Dome, men som nasjonalparken sier: De har begrenset antall turgåere på Half Dome for å unngå opphoping av mennesker, for å ta vare på villmarkspreget, for å ta vare på kulturelle ressurser og for å øke sikkerheten. Skulle jeg fått tillatelse kunne jeg gjort en av to ting. Enten blitt med i et lotteri i mars eller håpet på å vinne et lite lotteri to dager før turen.  

Vi gikk heller Four-Mile Trail og kom opp til Glacier Point som byr på et fantastisk utsikt over dalen. På toppen var det en spesiell Trolltunga-liknende stein jeg hadde tenkt meg ut på, men igjen – det måtte jeg ha permit for å få lov til å gjøre.

Les mer om permits her.

På Glacier Point med utsikt til Half Dome. 

3. Bjørneboks

Det faktum at det er mellom 300 og 500 svartbjørn i Yosemite skaper både spenning og frykt. Angrep skjer riktig nok veldig sjeldent og ingen har noen gang omkommet på grunn av bjørn i Yosemite. Likevel blir man anbefalt å ta med ”bjørneboks” som man legger maten i på natterstid. Bjørnen tiltrekkes av matlukt og kan komme inn i teltet om du oppbevarer mat der – og det tror jeg verken bjørnen eller du egentlig er interessert i.

Vi så (dessverre?) ikke bjørn, men fikk beskjed om å gjøre oss store og skremme den om de skulle komme for nære. 

Utsikten av fjell som speiler seg i vannet mens små ørret svømmer mot strømmen er virkelig fint. På bildet: Håkon Ohma. 

4. Vanskelig å finne sted å sove på kort varsel

Selv skulle jeg ønske vi kunne teltet ved elvebredden eller på toppen av et fjell, men på grunn av alle restriksjonene ble ikke det aktuelt. Det var mulig å søke om permits for å sove i fjellheimen, men da måtte man søke i god tid før turen. Er man ikke tidlig ute med å søke, noe vi ikke var, må man heller gå for et av de andre alternativene. Og selv om det er mange alternativer, er det ikke bare lett å finne et sted i Yosemite. Campingplassene var fullbooket mange måneder i forveien og de som fulgte prinsippet ”førstemann-til-mølla”, ble gjerne fylt opp tidlig på formiddagen. Vi prøvde å kjøre litt rundt og høre om noen hadde avbestillinger, men til ingen nytte. Siste alternativ var å kjøre ut av nasjonalparken – og det var det vi endte med å gjøre. Det er jo ikke ideelt, men å kjøre en time for å finne soveplass var en akseptabel pris å betale for å ikke ha booket i forveien. 

5. Enormt mye trafikk på vei ut av parken.

Ulempen med å kjøre ut av parken er ikke at det er så voldsomt langt. Det er at veisystemet inne i dalen er ganske så håpløst. Køen var nærmest stillestående og veien går i en stor enveiskjørt loop. Så selv om vi var midt inne i dalen måtte vi først kjøre lenger inn før vi kunne komme oss ut. Jeg hadde ikke akkurat sett for meg at det ville være trafikk tilsvarende rush-trafikken til Oslo på vei inn og ut av Yosemite National Park. At de ikke har et bedre system for å frakte folk inn og ut av parken overrasket meg veldig. 

Tord Røsstad på vei ned fra Glacier Point. 

6. Husk nok vann og solkrem

Det blir utrolig varmt midt på dagen. Så nok vann er et must. Vi ble anbefalt å ta med 1 liter per person, men dersom du skal få en del km i bena ville jeg tatt med mye mer. Jeg endte med å drikke rundt 5 liter på en 18 km tur og da fikk jeg fylt flaskene halvveis. Husk at det ikke er like lett å fylle vann i naturen som i Norge. Jeg ville gjort litt research for å finne ut om det er mulig å finne drikkevann langs turstien.

Solen er sterk og solkremen må også pakkes med. 

7. Mobildekning

Ikke regn med å ha mobildekning. Vi hadde så og si aldri dekning, og om vi så hadde, var den utrolig dårlig. Det er derfor en stor fordel å finne overnattingssted før man kommer inn i parken. Skal turgruppen splittes kan det også være lurt å planlegge hva man gjør om ikke alle dukker opp til avtalt tid. 

8. Restriksjoner for hvor man kan ha med dyr

Å ta med hund er visst heller ikke bare lett. Yosemite har en liste med steder man ikke har lov til å ta med dyr. Det er for eksempel ikke lov til å ta med dyr om man skal gå på turstier eller i villmarken. Kun på utbygde områder og veier er det lov. Så dersom du har med hund på tur ville jeg ikke lagt turen til Yosemite National Park. 

Four-Mile Trail bød på nydelig utsikt over Yosemite Valley. 

9. Skal du få ro - Gå bort fra folkemassene!

Parken er ganske travel. På et år kan det være opp mot 4 millioner besøkende. Så ikke forvent å få stillheten du finner i norsk fjellheim. Når det er sagt så er det vesentlig færre mennesker på de litt lengre rutene rundt dalen. På vei til Vernal Falls kom vi plutselig inn på en sti for hester. Det var folketomt og avslappende, men jeg fant akkurat ut at det ikke er lov til å gå der – så dersom du skal ha virkelig rolige omgivelser kan det heller anbefales å gå på tur litt borte fra dalen. 95 % av alle besøkende går i dalen som bare utgjør 1 % av Yosemite National Park, så mulighetene for å få rolige omgivelser er der – riktignok på bekostning av den spektakulære naturen i dalen. 

Fjellsider så langt øyet kan se. 

10. Et av verdens beste klatresteder

Det er verdt å nevne at Yosemite er et mekka for den klatreinteresserte. Det regnes å være et av verdens beste klatreområder og har vanskelighetsgrader som passer nybegynneren så vel som den erfarne. 

--

Det er virkelig verdt å ta seg en tur til dalen med brusende fossefall og stupbratte klipper. Det er en annerledes og spennende opplevelse, som jeg vil anbefale for alle turinteresserte!  

Print blogginnlegg her