Trollheimen er et fjellområde med store variasjoner. I øst finner man avrundede topper som gradvis går over i de spissere eggene i vest. Mellom finner man dype daler med furu- og bjørkeskog, innsjøer av alle størrelser, ville elver og selvfølgelig et yrende liv av både planter og dyr. Hvis du ikke har vert der før er området definitivt verdt et besøk!

Jeg har lenge lekt med tanken på en lengre tur i Trollheimen med ski, og nå skulle det endelig skje. Pulken var pakket, fellene festet og planen var klar. Turen skulle gå gjennom Trollheimen, fra Gråhaugen i nord til Innerdalen i vest. Tre dager med sol og ski, med bare fjellene og en og annen rype som selskap ventet. Jeg kunne ikke bedt om bedre forhold for turen. Med strålende sol, perfekt skiføre og bra temperaturer viste Trollheimen seg fra sin desidert beste side.

Snota (1668 moh.) er et kjent landemerke i Trollheimen, og kanskje et av de mest besøkte fjellene.

Dag 1: Gråhaugen til Sprikltjønnin

Først etappe gikk fra demningen ved Gråsjøen i Folddalen til Sprikltjønnin ved Neådalssnota. Med telt i pulken kunne jeg ta de snarveiene som fantes og gå utenom turistlinjer og -hytter. Først fulgte jeg samme rute som de som skulle på topptur til Snota (1668 moh.), og møtte mange turglade mennesker. Ved foten av Snota møtte jeg det første dyrelivet i form av en flokk tamrein. All rein i Trollheimen er tamrein, og det er lange tradisjoner for reinsdrift der.

Snart begynte det å helle ned mot Folddalen igjen. Her hadde våren virkelig meldt sin ankomst, og elva var åpen. Det ble derfor litt trøbbel med å finne en trygg snøbro for å krysse den, men med litt tålmodighet ordnet det seg. Så var det bare å følge elva oppover Folda til Sprikltjønnin. Her slo jeg leir i vakker kveldssol og la meg til rette for natten.

Leirplass nummer én. Mat smaker ekstra godt i slike omgivelser!

Dag 2: Sprikltjønnin til Medskaret

Dagen etter våknet jeg til nok en dag med skyfri himmel. Denne etappen ligger nok litt utenfor det jeg er ment å vise dere da mesteparten av den går i Trøndelag. Trollheimen er nemlig delt nesten i to mellom Møre og Romsdal og Trøndelag, så skal den krysses er det nesten uunngåelig at man kommer over fylkesgrensen. Akkurat denne ruten hadde derimot en litt mer personlig begrunnelse i tillegg. Min farfar hadde i sin ungdom mange somre som dreng på Bårdsgarden i Storlidalen, så jeg tok turen innom for å hilse på kårfolket der.

For å likevel holde meg så mye som mulig til Møre og Romsdal gikk jeg videre fra Bårdsgarden, bort til Tovatva og opp til Medskaret før jeg slo leir for kvelden. Med vakker utsikt mot Storlidalen og månen en vei og mot Innerdalsporten og solnedgangen andre vei ble også dette en veldig fin kveld!

Nydelig kveld i Medskaret med utsikt over Storlidalen.

Ikke like bra snødekke over alt i Innerdalen.

Dag 3: Medskaret til Innerdalen

Jeg skal innrømme jeg var nervøs for nedrenningen til Innerdalen. Ruten var helt ukjent for meg, men den så overkommelig ut på kartet så jeg satset på at det ville gå bra. Det gjorde det også, og jeg kunne renne ned i Innerdalen med fantastisk utsikt til både selve dalen og de mektige fjellene rundt. Når man ferdes i områder med bratte fjell nær på en eller begge sider er det viktig å bruke øynene og se oppover. Farer kan skjule seg i overhengende skavler som lett kan løsne i de stigende temperaturene om våren. Her var det heldigvis ingen slike, og snart var jeg kommet ned på myrene i dalen. Så var det bare å krysse elva og følge den nedover til Innerdalshytta. Også her var vårens anmarsj tydelig, og flere små bekker hadde åpnet seg og testet kreativiteten for rutevalg.

Fra turisthytten er det 4 km grusvei ned til parkeringsplassen. Første halvdel av denne lot seg lett forsere med ski og pulk, men lengre nede måtte skiene av og pulken bæres. Da er det kjekt med en snill søster som kommer for å hente og stiller som bærehjelp!

Innerdalstårnet ruver over dalen.

MANGE MULIGHETER

Dette er bare én av de mange turmulighetene i Trollheimen. Om du ikke ønsker en så lang tur er det godt mulig å korte den ned eller velge helt andre ruter, og det er også godt egnet å bare gå hytte til hytte for de som ikke ønsker å ligge i telt. Om sommeren har de fleste dalene merkede ruter, men om vinteren er det bare Trekanten som merkes. Ingen av rutene jeg fulgte på denne turen var merket, men Trollheimen er såpass varierende at det ikke er noe problem å finne frem uansett. Bare man husker kart og kompass.

Print blogginnlegg her