Som unggutt var jeg glad i å klatre. Jeg tok meg opp fjellskrenter og trær som vaiet i vinden. Eventyrlysten tok meg opp til topps og det var gjerne først når jeg klamret meg fast i toppen av et tre og kjente vinden flytte meg mange meter fra side til side at jeg forsto hvor risikabelt det jeg holdt på med faktisk var. På fredag fikk jeg være med Bergen Klatreklubb på aktiviteten jeg likte så godt som barn. Innsmurt med et tykt lag solkrem fikk jeg prøve meg i fjellveggen i Bergen. 

Man trenger ikke reise langt for å finne gode klatremuligheter. Bare 10 minutter kjøring fra Bergen sentrum finner du Helleneset Friluftsområde. Et flott sted å utnytte solskinnsdagene enten du vil ta deg en dukkert eller utfordre deg selv i klatreveggen. 

På Helleneset med tau og karabiner

Til tross for at regnværsdagene kommer på løpende bånd er det et aktivt miljø for klatring i byen mellom de syv fjell. Bergen Klatreklubb ble stiftet i 1978 og er en av landets største klatreklubber. Tilbudet er godt både inne og ute, men når solen først skinner over Bergen-by er det uaktuelt å gå inn i klatrehallen. Vi la heller turen ut til Helleneset for en aldri så liten klatreøkt. 

Veggen var tørr og fin. Temperaturen upåklagelig. Alt var lagt godt til rette for noen fine timer på Helleneset! 

Fra Bergen Klatreklubb var instruktør og ivrig klatrer, Sissel Norland. Hun begynte å klatre allerede som 13 åring og det var lett å se at hun visste hva hun drev med. Bor du i Bergen og har lyst til å begynne med klatring? Sjekk ut Bergen Klatreklubbs kurs her

Et nytt triks i ermet

Jeg har vært på litt diverse klatrekurs tidligere og fått prøvd meg i veggen en del ganger opp gjennom årene, men jeg ser fortsatt på meg selv som nybegynner. Hver gang jeg og klatreveggen møtes har jeg glemt litt av det jeg lærte sist. Sånn er det vel dessverre med alt man ikke får gjort ofte nok. Likevel skal jeg klare å huske teknikken Sissel lærte meg. Hun lærte meg nemlig å snu

Jeg synes ofte de første trinnene kan være de verste!

På fredag klatret vi mest på led. Det vil si at vi tok med oss tauet nedenfra og klippet det inn på karabiner festet i slynger etterhvert som vi kom høyere opp i veggen. Når vi så skulle dra måtte vi ha med oss alle slyngene og det var da "det å snu" kom til nytte. Når du skal fires ned må tauet nemlig ut av karabinene og i stedet gjennom boltene på toppen, slik at du også får med deg de øverste slyngene. 

Når du skal snu må du først sikre deg selv, før du åpner åttetallsknuten, trer tauet gjennom boltene, for så å knyte deg fast igjen med en ny åttetallsknute. Deretter kan du få personen nede til igjen å sikre før du hekter av slyngene og tar de med ned.

Etter endt "snu-operasjon"(hvis jeg får lov til å kalle det det?) går tauet gjennom boltene og du kan enkelt fires ned med slyngene festet til selen. Høres enkelt ut, ikke sant? 

Det var gøy å få være med på litt klatring når jeg først var noen dager i Bergen:)  

Nå er jeg reist videre til Sogn og Fjordane, og klar for nye dager i skog og mark! 

-- 

Konkurransen er på ingen måte over. Du kan fortsatt sikre plass på "Det Store Eventyret" for deg og en venn. Les hvordan her. 

Print blogginnlegg her