Den grønne heia lå og speilet seg i det blikkstille fjellvannet mens jeg kjente solstrålene treffe den bare huden. Det var den fineste dagen på lenge. Ikke en eneste sky ville legge en demper på sommeridyllen og gradestokken lå på godt over 20 grader. Klokken nærmet seg syv og jeg hadde stått i vannkanten i mange timer uten hell. Jeg følte jeg hadde prøvd alle triksene i boka. Prøvd alle typer agn og totalt hadde jeg nok sveivet spinneren flere km uten et eneste napp. Jeg hadde kommet til det punktet der jeg heller ville avkjøle meg med et friskt bad enn å fortsette fiskingen. Likevel ga jeg fjellørreten en siste sjanse til å hugge tak i den gullfargede spinneren. Og det skulle vise seg at fisken ikke ville la denne siste muligheten gå til spille, for da spinneren var en liten meter fra vannkanten hogg den til og lot meg starte feiringen av ny personlig fiskerekord! 

I dette innlegget kommer jeg til å fortelle litt fra de siste dagene på tur. Nederst finner du også et og annet tips som kan komme godt med på dine fremtidige fisketurer. 

Torsdag formiddag tok vi oss inn i marka. Siden det har vi kun sett to turgåere. Tonstadheia har bydd på flott natur i fredlige omgivelser. 

Til Tonstadheia med et mål om å få stor ørret

Sammen med Eirik Fonz Tonstad og brødrene Geir Aslak Kinden og Martin Roar Kinden trasket vi innover Tonstadheiene. Brødrene fra Sirdal er lokalkjente og ville ta oss med til deres favorittvann der sjansene er store for å få virkelig flott ørret. 

Fiskestanga har vært med på flere turer dette året, men er det en ting jeg angrer litt på dette året er at jeg ikke har prioritert å bruke den mer.

Utkonkurrert

Marka har vært full av insekt. Særlig har larvene, knotten og myggen vært godt representert. De tusen myggstikkene jeg har på leggene er et godt bevis på at myggen ikke akkurat har vært fraværende rundt de våte myrene som skiller fjellvannene. Da fisken ikke så ut til å være nevneverdig interessert i agnene våre begynte vi å diskutere hva grunnen til denne situasjonen var. Alle insektene som lå flytende på vannskorpen fikk skylden. Det var akkurat som om fisken kunne fråtse i alle mulige delikatesser og derfor ikke var særlig interessert i det vi slang uti.   

Gøy å prøve Packraft. Disse små båtene er lette nok til å bære med seg på tur og er geniale på turer der det blir for mye styr med kano. 

På land og til vanns

Heldigvis hadde vi bært med oss små oppblåsbare båter som vi håpet kunne bidra positivt til fiskelykken. Packraftene, som de kalles, ga oss muligheten til å padle midt utpå de større vannene - der de store fiskene forhåpentligvis ville bite. 

Vi prøvde alt. Vi dro wobblere etter oss mens vi padlet. Fisket høyt og lavt med sluk. Også mark og dupp ble tatt i bruk fra båten, men ikke noe ga de resultatene vi var ute etter.

Packraften er ikke stor, men det viste seg at den var akkurat passe for en eventyrer iført Alfas Jegerstøvler

Men så skjedde det likevel

Plutselig hørte jeg et voldsomt spetakkel fra andre siden av vannet. Vannet sprutet i det en diger ørret febrilsk prøvde å flykte etter å ha spist Eiriks spinner. Vi skjønte med en gang at Eirik ikke bare hadde fått en fisk. Han hadde fått det som må ha vært det lille fjellvannets største ørret. 

En lykkelig fisker kunne juble for ny personlig rekord!

Etter en kamp på liv og død fikk Eirik dratt opp beistet og det til tross for at han sto og fisket på det som må være blant verdens mest kronglete steder - midt i et stort kratt fylt med bjørkeris. Men den merkelige fiskeplassen ga resultater og der sto han med en flott ørret  på hele 1,5 kg

Rekord etter rekord

Med Eiriks utrolige fangst ble min fisk liten til sammenlikning. Likevel var det et nevneverdig øyeblikk! 

Sjekk den fine fargen!

For da jeg egentlig trodde jeg skulle dra tomhent fra Sirdal bet denne ørreten fra seg. Det ble en kamp fylt med adrenalin, svette og spenning. Den for nemlig under et bjørketre som lå over vannet. Jeg var sikker på at linen ville surre seg fast i greiner og ryke, men heldig som jeg var klarte jeg å lure den ut med litt tålmodighet. 

Jeg tilpasset bremsen og lot fisken sakte skli ut før jeg førte den inn igjen mot land. Da den var en halvmeter fra land hadde fisken ingen sted å rømme, for den var brått havnet i den store, sorte hoven. 

Så der sto jeg med en fjellørret på 850 gram i nevene. En flott fisk som faktisk er min største ørret. 

Så hva er hemmeligheten tenker du kanskje? 
Mange har spurt meg hva vannene heter, men for å hindre at all den flotte fisken forsvinner går jeg ikke ut med navnet. Jeg kan si så mye som at det er på Tonstadheia. Siden vi ikke gir bedre tips til lokasjonen er det på sin plass å heller gi et og annet fisketips som forhåpentligvis kan komme til nytte. 

Geir Aslak Kinden

Fisketips fra ivrige fiskere

Geir Aslak Kinden tok oss med til sine hemmelige perler. Han er en ivrig friluftsmann og fisker, oppvokst og bosatt på Tonstad. Selv er jeg rimelig fersk når det kommer til fisking, så de siste dagene har jeg prøvd å lære så mye som mulig av denne mannen! 

"Snik deg rolig mot vannet og fisk først i vannkanten. Deretter kan det være lurt å fiske i en vifteform over vannet. Når jeg har gjort det uten hell pleier jeg å bytte vann" fortalte Geir Aslak. Å snike seg frem og fiske nært land først tror jeg er lurt, det ga meg hvertfall en 850 grams ørret.  

"Vær tålmodig, så biter forhåpentligvis fisken til slutt" smilte Martin Roar. Det høres kanskje lett ut, men fisking kan virkelig være en tålmodighetsprøve! 

Eirik Tonstads beste tips er å bruke litt tid på å forstå det vannet eller den elven du besøker. Det kan være lurt å se etter vak og sannsynlige steder fisken står. Det kan være innløp, utløp, nær steiner eller under trær som henger over vannet. 

Mitt (sko)tips

Som fersk fisker får jeg holde meg unna fisketekniske tips og heller dele tips som omhandler mitt felt - nemlig valg av sko. 

Skal du være fleksibel i terrenget og komme deg dit du vil uten å bli våt på føttene er en høy, vanntett støvel å anbefale. Det er fryktelig kjedelig å trå i en våt myr som er litt dypere enn du antok. Plutselig fylles skoen med kaldt vann og resten av tiden ved fjellvannet blir plutselig en trist opplevelse. 

Personlig ville jeg gått for Alfa Bever Pro Advance eller Alfa Jegerstøvelen. Det er veldig allsidige og slitesterke jaktstøvler som gir deg skikkelig ankelstøtte. Jeg oppleve at fokuset mitt ligger på fiskingen når jeg er i nærheten av fiskevann og det hender jeg tråkker ned i skjulte hull i bakken. Uten ordentlig ankelstøtte er det da fort å tråkke over. Også Alfa Bukk ville vært et spennende skovalg til fisking. Særlig for de mer vektbeviste friluftsmenneskene der ute. 

Print blogginnlegg her