Etter dagene på Torfinnsheim dro jeg videre til Nærøyfjord-traktene. Målet var å bestige Breiskrednosi(1189moh) og håpet var at snøforholdene skulle være bedre enn de foregående dagene. Jeg hadde tidligere sett noen bilder av de mektige fjellene som reiser seg opp rundt den smale Nærøyfjorden i Sogn og Fjordane og endelig skulle jeg få sett nærmere på disse fjellområdene som så nesten uvirkelige ut på foto. Og fotografiene løy ikke - det ble akkurat så spektakulært som jeg hadde sett for meg! 

Du skal ikke være særlig redd for skiene dine om du går på ski her.. 

Nok en tur med ski på sekk?

Breidalen, innerst i Jorddalen er et flott utgangspunkt for turer i området, sommer som vinter, og ble et naturlig stoppested på turen inn til Breiskrednosi. Snøforholdene inn i dalen var ikke de helt store og skiene måtte bæres et stykke, akkurat som forrige uke. Jeg var litt småbekymret for at skituren inn til Breiskrednosi ikke skulle la seg gjøre, men hadde fremdeles et håp om at snøen skulle ligge i høyden. Planen ble lagt og lørdagens skitur skulle gå med til å undersøke snøforholdene over 1000 meter.

Fra Breidalen på 750 moh tok vi oss kjapt opp på Vardafjellet på rett over 1400 moh, og fikk sett at det lå en god del snø oppe i høyden. Snøen var på plass, men uromomentet var det lave skydekket som lå tett rundt fjellet og stengte for sikten. 

Øystein Ormåsen i sitt rette element. Legg merke til at det er to par ski på sekken! 

Det var fjellføreren Øystein Ormåsen i Wild Voss som skulle ta med meg til Breiskrednosi. Øystein hadde flyttet til Voss for få år siden og fulgte drømmen ved å starte eget fjellførerselskap. Jeg sjekket ut hjemmesiden deres før avreise og bet meg særlig merke i denne setningen: 
People joining our activities are going to see something beautiful, to learn something fascinating, and feel close to nature.

Dersom turen til Beiskrednosi ville by på vakkert landskap, ny kunnskap og følelsen av nærhet til naturen så ville det jo bli en flott opplevelse! 

Å finne snø var en soleklar opptur! Jeg har lenge gledet meg til å kunne gå på ski innover mektig fjellandskap. Snøforholdene på lørdag var riktignok ikke optimale. Snøen var fryktelig våt og jeg fikk smertelig merke at å stå på litt smale fjellski med BC binding i tung, våt, og til tider dyp snø ikke var det enkleste. At jeg ikke er en racer i telemarksvinger gjorde ikke saken noe enklere og jeg falt et tosifret antall ganger på vei ned fra fjellet. Det tar på å falle! 

Wild Voss disponerte en koselig hytte i Breidalen. Vi overnattet der og gjorde oss klar til søndagens marsj inn til Breiskrednosi. Denne hytta kan leies og det anbefales om du er glad i å gå på tur:) 

Det ble noen timer med bok foran peisen etter en særs god jegergryte var fortært. 

På søndag la vi av sted og jeg brukte noe voldsomt med krefter opp på høyfjellet. Skiene mine klabbet noe voldsomt og jeg kan ikke annet enn å le, for det kjentes ut som om jeg hadde store lodd festet til skoene. 

De fleste har nok vært borti klabber sånn som det her. En ting er at den tunge snøen var veldig tung å løfte med seg. En annen ting var at det jo var null gli. Tilsammen tapper det en god del ekstra krefter. 

Heldigvis forsvant klabbingen da jeg byttet feller. Resten av turen gikk smertefritt og vi kunne gli innover fjellet mot Breiskrednosi. 

Vi gikk i nydelige omgivelser med bratte fjell på alle kanter. Skredvarselet var betydelig og det gjaldt å passe på hvor man gikk. For meg var det avslappende å kunne overlate navigeringen til Øystein som hadde vært i området mange ganger før. 

Etter et par timer på skiene så vi endelig målet for turen i det fjerne. Det var et mektig syn. Fjellet så ut som som det var blitt kappet i to, der den ene delen hadde forsvunnet ut i fjorden. Fjellet gikk med andre ord rett ned i fjorden! 

Fjellet lå ganske værhardt til og bare på den korte tiden vi var der merket vi at både nedbør og tåke kom og gikk. 

Det var egentlig ganske flaks at vi ankom på det tidspunktet vi gjorde, for sikten til fjorden var upåklagelig. Ingen skyer etter snøbyger hindret sikten! 

Litt av et syn! Et landskap fult av kontraster og den hvite snøen på toppene setter prikken over i´en. 

Lunsjen ble fortært og vi brukte litt tid på å ta de bildene vi ville ha. Ingen grunn til å stresse videre når man er på et så flott sted! 

Da vi hadde vært på toppen en stund ble sikten sakte, men sikkert dårligere. Både snøbyger og lavtliggende skyer bidro til å stenge utsikten av fjord og fjell. 

På en måte var det bra at sikten forverret seg, for Breiskrednosi er en sånn plass jeg aldri får nok av. Jeg er sikker på at jeg kunne stått der i mange timer, bare sett utover og tatt bilder i alle mulige vinkler og utsnitt. 

Snøforholdene lenger inn på fjellet var virkelig gode. Her snakker vi dyp, tørr snø i småkuppert terreng. Akkurat sånne forhold jeg liker så godt! 

Turen gikk mot en slutt og det var en fornøyd eventyrer som gikk de siste km tilbake til Breidalen. Å være på tur i Voss-traktene sammen med Wild Voss var en flott opplevelse og jeg kan i ettertid si at det stemmer at man ser mye vakkert, man lærer ting av dyktige fjellførere og man kommer tett på naturen.  

En ting er sikkert og det er at det ikke er siste gang jeg går til Breiskrednosi! 

Print blogginnlegg her