Med Nigardsbreen i siktet padlet vi frem mot isbreen. Ismassene veltet seg ned dalen og var som en enorm elv av is som med en voldsom kraft formet landskapet rundt seg. Den blå fargen skapte en nesten magisk kontrast til de grå fjellsidene rundt og vannet vi padlet i hadde et grønnskjær som bare isbreer har evnen til å skape. Guidingselskapet ICETROLL tok oss med på en spennende og annerledes tur i mektig brelandskap. 

Padleturen tok omtrent 30 minutter. Deretter sto en kort fottur opp til breen for tur - også denne på omlag 30 minutter.

Padling til fottur til bretur

Ved enden av Nigarsbrevatnet sto kajakkene klare. Tandemkajakkene skulle ta oss over innsjøen til den siden som lå nærmest foten av breen. Sammen med turister fra alle verdens kanter padlet vi avgårde fulle av eventyrlyst og nysgjerrighet. 

Fotomotivene kom på rekke og rad langs vannet. Her var det bare å beholde kamera klart og krysse fingrene for at kajakken ikke ville velte. 

Å variere mellom å padle og gå på føttene gir en ekstra dimensjon til turen. Man føler man opplever mye på kort tid, selv om verken fotturen eller padleturen i seg selv var særlig lang eller krevende.

På med stegjern, sele og tau

Med isøksen i hånden og godt grep under skoene tok vi oss opp breen. Taulagene besto vel av ca 14 personer som ved hjelp av klatretau var festet sammen med relativt kort avstand til hverandre. På denne tiden av året er ikke den store faren å falle ned i sprekker, men å falle og skli. Derfor blir taulengden mellom brevandrerne en god del kortere enn den ellers ville vært på bretur. 

Argentinere, amerikanere, indere og spanjoler festet sammen med et tau. Her var det turister fra alle kanter av kloden. De var kommet til Norge for å oppleve vill og vakker natur, og hva er vel bedre enn å oppleve noe av det mest spektakulære vi har i Norge, nemlig isbreen. 

Solbriller og solkrem er et must når man beveger seg på bre. 

Selv var jeg eneste nordmann i følget. ICETROLL fortalte at av de som er med på bretur i løpet av et år er ca 10% nordmenn. Et litt overraskende lavt tall synes nå jeg. Jeg tror det kommer av at de som virkelig er interessert i å gå bre går på egenhånd, mens kunnskapen om reiselivstilbud i eget land trolig ikke er tilstrekkelig for veldig mange andre. Mange nordmenn som kanskje ikke er så turvant hadde nok synes det hadde vært kjekt å bli med en guided gruppe på brevandring, men de kjenner kanskje ikke til tilbudet? 

Bruk riktig skotøy

Jeg la fort merke til at turistenes fottøy varierte stort. Noen gikk med vanlig joggesko eller sneakers, mens andre kom med gode fjellstøvler. Selv tok jeg på meg Alfa Glittertind og angrer ikke et sekund på det. Det er godt å ha skikkelig støtte i ankelen når man går med stegjern! 

Vi gikk over små sprekker og rundt de store. Det man fort merker når man går på bre er at sprekkene og områdene i skyggen byr på en utrolig vakker blåfarge. Når solen treffer breen blir overflaten hvit og skaper en farge som ikke er like vakker å se på.

Alfa Glittertind med lånte stegjern. Jeg bevegde meg rundt på isen med god støtte i ankelen og et kjempegodt feste. 

Enten du krysser en bre, klatrer i en bre eller bare tar deg en tur opp på breen for så og gå ned igjen, så er isbreer fine turmål. De byr på litt ekstra spenning og vakre isformasjoner. Selv har jeg gått på bre et par ganger nå og for hver gang jeg beveger meg på isen får jeg enda mer lys til å delta på brekurs der jeg kan lære hvordan man ferdes trygt blant de mange sprekkene. Men for deg som aldri har gått på ismassene kan en guidet tur være ideelt for å se om brevandring er noe for deg. 

Det er hvertfall ingen god ide å prøve seg frem på egenhånd uten erfaring eller rett utstyr. Ha respekt for isbreen og dens farer!

Med Nigardsbreen under mine føtter. 

Print blogginnlegg her