Mellom trær, over våte myrer og rundt høydedrag løper de. De er på jakt. På jakt etter de oransje postene som er plassert i terrenget rundt Myrdalssætra. Ved hjelp av tommelkompass, postbeskrivelses-holder, stemplingsbrikke og kart farer de forbi meg en etter en. Så snart posten er funnet endres kursen og de løper i en annen retning. Her går det på tid - og det går fort! Jeg befinner meg midt i teigen for Møre og Romsdals kretsmesterskap i orientering og jeg gledet meg til å få orienteringstips fra to karer som virkelig kan orientere seg fra post til post. I dette innlegget deler jeg guttas beste tips! 

Jeg var tilskuer, men angret fort på at jeg ikke hadde meldt meg på! Det så skikkelig moro ut!  

Hele 85 løpere

Regn og lavt skydekke satt virkelig ingen stopper på arrangementet. Så mange som 85 orienteringsløpere deltok på kretsmesterskapet og stemningen var på topp blant både løpere og publikum. 

Orientering er en super friluftslivsaktivitet for store og små. Man kommer tett på naturen, får utforsket områder man ellers ikke ville sett og kommer samtidig i skikkelig god form. Jeg har prøvd meg litt på idretten tidligere, men etter besøket på Myrdalssætra angrer jeg på at jeg ikke har viet orientering mer tid. 

Det jeg likevel husker fra min korte "karriere" med orrienteringen er dette: 

Svart er hardt. Brunt er høydekurver og asfalt/grus. Blått er vått. Gult er kult. Grønt er ikke skjønt. 

Jeg bruker kart veldig mye i hverdagen, men de er likevel litt annerledes enn de kartene orienteringsløperne bruker. Med ekvidistanse 5 meter får du et mye mer detaljert bilde av terrenget og kan bruke steiner, trær og små bekker som oppfang. 

For noen uker siden lå jeg i hengekøya ved Emblemsanden utenfor Ålesund da familien Sandnes Nilsen kom joggende forbi. Jeg ble invitert på besøk til den trivelige familien og forsto fort at de alle var ivrige i orienteringsmiljøet på Emblem. De to sønnene i huset, Kristian og Erlend, var begge svært dyktige i idretten. Og etter å ha sett de løpe inn til forholdsvis 1. og 2. plass(det skilte bare 13 sekunder mellom de to!) i sin klasse på Myrdalssætra spurte jeg om de hadde noen tips til oss uerfarne. 

Erlend forteller at orientering passer han godt fordi det er så variert. "En må bruke hodet i tillegg til beina, og jeg får se utrolig mange fine steder. Steder jeg aldri ville dratt til om jeg ikke hadde løpt orientering. Det er også en idrett hvem som helst kan drive med, uansett alder."

"Det som gjør orientering til en så fin idrett må for min del, må være å få se så mye vakker og variert natur. Fra høye fjell på Vestlandet til dype, grønne skoger på Østlandet. Kombinerer du dette med mestringsfølelsen av å finne postene så kan du ikke annet enn å si deg fornøyd når du er ferdig med løpet." forteller Kristian. 

Tips fra de erfarne gutta

1. Hold kartet alltid mot nord.

2. Ta en kompasskurs, løft blikket og finn et objekt langt fremme som du sikter på.

3. Legg en plan for strekket. Følg ledelinjer i terrenget. Dette kan være stier, elver eller høydeformasjoner.

4. Les deg opp om terrenget på forhånd. Da vil du kunne ta mer optimale rutevalg og være bedre forberedt på hva som venter deg i skogen.

5. Ikke følg etter andre. Du vet som regel aldri om personer du møter skal til samme post som deg. I tillegg er mestringsfølelsen mye større når en har orientert seg frem til posten selv. 

Kartet er orientert og kursen satt fra start til post 1. Da er det bare å gjøre som Nilsen Sandnes gutta - løfte blikket og finne noe langt borte som man kan løpe mot. 

Erfaring fra den uerfarne(meg)

Jeg la merke til at de som drev med dette aktivt brukte litt annet utstyr enn det jeg er vant med når jeg er ute og navigerer. Her snakker vi utstyr som er spesiallaget for å være lett tilgjengelig og enkelt i bruk. Her brukte de ikke speilkompass sånn som jeg bruker, men tommelkompass som alltid er lett tilgjengelig og klar til bruk. Når det skiller så lite som 13 sekunder mellom 1. og 2. plassen er det ikke rom for å stoppe opp, ta ut kompasset fra lomma og finne kursen. Det må nesten skje mens man løper!

Det skal sies at ikke alle er i like god form som brødrene Nilsen Sandnes. Der de løp på 27 minutter, brukte andre over en time. Det er det som er så fint med orientering som idrett. Man kan delta uansett nivå, alder og kjønn! Noen løper for å vinne, andre for å få en fin naturopplevelse. 

Kanskje er det naturopplevelsene, treningsformen eller samholdet mellom de du orienterer med som gjør at du kunne tenke deg å prøve orientering? 

Høres orientering spennende ut? Hvis ja, sjekk ut denne siden!

Takk til Kristian og Erlend for mange gode tips:) 


-- 

Konkurransen er fortsatt ikke over. Du kan fortsatt sikre plass på "Det Store Eventyret" for deg og en venn. Les hvordan her. 

Print blogginnlegg her