Blant snødekte fjell, langstrakte fjorder og stupbratte stup ligger Åndalsnes - en by jeg forbinder med ekstremsport og friluftsliv. Naturen i Romsdal åpner for et bredt spekter av aktiviteter og er som skapt for de som liker det bratt og høyt. Hit har klatrere, basehoppere, skikjørere og alskens eventyrere kommet i titals år - og nå er det endelig min tur til å utforske området! 

I hengekøya finner jeg virkelig roen. Flere netter har blitt tilbrakt i lufta, men jeg holder fortsatt en knapp på teltet som overnattingssted. 

Hang mellom fjord og fjell

Med få meter ned til Romsdalsfjorden fant jeg meg godt til rette. Hengekøyen fant fort sin plass mellom to trær og bålet var i full fyr på 1-2-3. På torsdag satt jeg der og nøt lyden av små bølger som slo inn i fjæra, mens jeg tok en aldri så liten trudelutt på munnspillet. Jeg gledet meg til fredagen, for jeg skulle nemlig få bli med Norsk Tindesenter på tur. 

Et opplevelsessenter etter min smak

Om du er i Åndalsnes er det umulig å ikke få øye på det fjelltoppformede bygget som ligger så flott til nede ved fjorden. Norsk Tindesenter er et nytt og moderne oppleveslessenter som gir et spennende innblikk i norsk tindehistorie gjennom sitt museum bestående av velproduserte filmer og historiske gjenstander. Jeg gledet meg til å se alt det Tindesenteret hadde å by på, men først skulle vi sammen bestige en tind!

Norsk Tindesenter har grunnsteiner fra de tre store tindene i Norge, Store Skagastølstind, Stetind og Romsdalshorn. 

I gå på topptur i stekende sol kan være en prøvelse. Det er til tider vanvittig varmt og hvert et lite vindpust blir tatt i mot med åpne armer. Jeg går nesten alltid tom for vann på dager som  denne, og det er lite gøy å gå tom når svetten renner og du føler deg overopphetet.

Vårskitur til Blånebba

Den siste uken har været vært upåklagelig, og gårsdagen var intet unntak. Kursen ble satt mot toppen av Blånebba(1320moh), en topp som gir helt utrolig vakker utsikt mot Romsdalshorn, Trollveggen, Romsdalen, for ikke å snakke om alle de omkringliggende toppene. Ettersom tiden gikk fikk solen virket på snøen og det ble myk og god snø som jeg gledet meg til å stå ned på. 

Turen opp er enkel, men kan by på litt utfordringer helt i starten pga. snøsmelting. Utsikten man får på vei opp er ikke den helt store, men det gjør følelsen av å nå toppen desto bedre. For på toppen, der har du nok av fint landskap å feste blikket på! 

Skyfrihimmel og god temperatur på toppen av Blånebba. Dette er en tur som startet ganske høy oppe i terrenget, noe som gjør at den er en perfekt tur å gå litt sent i sesongen, når snøen i lavtliggende strøk er smeltet bort. 

Det er umulig å ikke smile når man står på en topp som denne. 

Kevin Kolstad, Norsk Tindesenter. 

Med fra Norsk Tindesenter var Kevin Kolstad. For meg virket det som om Kevin hadde vært på alle toppene jeg kunne se - og det opp til flere ganger. De mange turene har gitt han god kunnskap om ferdsel i bratt terreng og det var moro å høre han om fortelle om opplevelser fra fjellheimen! 

For å formidle stemningen i fjellet på best mulig måte slang jeg sammen noen klipp fra følgedronen min. Skru opp lyden og lev deg inn i toppturverden:) 

På vei opp Mjølvafjellet, et fjell man passerer når man går Romsdalseggen. 

En smak av Romsdalseggen

Selv om Blånebba i seg selv er en flott og fullverdig tur, sa vi oss ikke helt fornøyd før vi hadde gått opp Mjølvafjellet. Hit gikk vi langs den kjente stien over Romsdalseggen med luftige parti få meter fra skituppene. Enkelte parti var såpass bratte at skiene måtte på sekken og isøksen i hånden. Vi tok oss opp i skikkelig "Tindesenter-ånd". 

Ruten opp Mjølvafjellet. Kan du se Kevin i fjellsiden?

Noe foto fra nedkjøringen ble det ikke, for jeg måtte rett og slett nyte de ukjørte fjellsidene ned fra Mjølvafjellet. Snøen var myk og god, stemningen på topp! 

Vel nede fra Romsdalseggen la jeg turen innom Tindesenteret for å ta en nærmere titt på utstillingen og klatreveggen jeg har hørt så mye bra om. 

Tindesenteret har en av landets høyeste klatrevegger. Her finner man 60 klatreruter og du vil finne noe som passer deg uansett ferdighetsnivå. Inneklatring her er en fin aktivitet når fjellet ute er vått og sleipt. 

To ting som i seg selv er verdt besøket:

Skyggeteateret om redningen på Dronninga var utrolig godt laget. Dramaturgien og historien bak gjør virkelig inntrykk og du går ut av rommet i en litt annen sinnsstemning enn da du gikk inn. Stykket gir innblikk i hvor nådeløst fjellet kan være.

I senterets kinosal spilles en film som tar for seg de ulike sidene ved friluftslivet i Romsdalen. Velproduserte bilder og musikk viser Romsdal fra sin beste side og man får utrolig nok lyst til å ta på wingsuiten og kaste seg utfor en fjellskrent omgitt av spektakulære fjell, grønne enger og mørkeblå fjorder. 

Rundturen i museet vekket minner fra barndommen. 

Jeg husker hvordan jeg som 5-åring sto ved foten av Trollveggen og tittet opp mot den enorme fjellskrenten. Spirene på toppen glødet i solen og jeg ble fortalt at veggen jeg sto ved var populær blant basehoppere. At noen av fri vilje kastet seg ut fra fjellet kunne jeg virkelig ikke forstå. I dag er det forbudt å hoppe fra Trollveggen, men likevel er det mange som trosser regelverket og kaster seg ut fra den spektakulære fjellveggen.

Mye har heldigvis skjedd på utstyrsfronten til basehopperne. På 1980-tallet ble hopp gjort i tradisjonelle fallskjermdrakter. Det ga enorm risiko i og med at man ikke alltid kom seg langt nok ut fra veggen. I dag bruker hopperne drakter som gjør det mulig å fly langt ut fra fjellet før man åpner skjermen.

Det har så langt vært et opplevelsesrikt besøk i Åndalsnes og jeg gleder meg til å bestige nok en topp i morgen! 

Print blogginnlegg her