Fra sommer til høst til vinter. Årets kaldeste årstid har kommet for fult med dyp snø, islagte vann og lave temperaturer. Livet som eventyrer blir brått litt mer utfordrende, men jeg har likevel gledet meg til å kunne spenne på meg skia og pakke utstyret i pulken. Hallingdal byr nå på varierende skiføre, fra nydelige preparerte løyper til en halvmeter med løssnø. På lengre turer får man kjent på begge deler og det var blytungt å trekke pulken med seg utenfor løypene. Jeg fikk snø godt over knærne, stavene fikk ikke tak før de traff bakken og fellene hadde null feste. Et tøft møte med vinteren og det ble ikke noe enklere av at staven brakk. Tiltross for at turene tapper mer krefter enn før har det så langt vært et gledelig gjensyn med vinteren! 

Flotte løyper ved Nesbyen. Anbefaler å ta turen til fjellet så fort som mulig:) 

Vintern kan være nydelig og fredfull, men også krevende og dramatisk!

På fredag kom jeg til Hallingdal som blir mitt hjem frem til desember. Her er det allerede kommet godt med snø og det tok ikke lang tid før pulken hang på slep innover fjellet. Jeg startet turen ved Nesbyen alpinanlegg og satt kursen mot Hallingnatten på 1314 moh. Været var upåklagelig og løypene helt ypperlige. En god del hyttefolk hadde tatt turen til Nesbyen og det var god stemning i skiløypene. Etter et par km hadde løypemaskinen svingt bort og underlaget som hadde vært som en drøm å gå på ble brått veldig annerledes.

Før snøen kom hadde ikke området hatt de helt store kuldeperiodene. Bakken var derfor ikke fryst, men hadde fått et godt lag med isolerende snø over seg. Bekker, elver og vann ble derfor et spenningsmoment og selv om det har kommet mellom en halv og en meter med snø så gravde både ski, staver og pulk seg dypt ned i snøen og det ble derfor krevende å ta seg frem i det nydelige vinterlandskapet. 

Vi fant noen scooterspor som vi kunne følge et godt stykke. Heller ikke der var snøen hard, men det gjorde likevel at vi ikke sank like dypt som utenfor sporet. 

Med på turen var Kristin Orset og Svein Morten Drejer. Alltid hyggelig å kunne dele turopplevelser med andre! Og de gjorde dessuten en iherdig tråkkejobb i løssnøen foran pulkføreren, noe som gjorde at jeg som gikk bak fikk det litt lettere enn det ellers ville ha vært.

Plutselig fikk vi den gode ideen om å lage bål og da var det ikke annet å gjøre enn å ta med så mye tørr ved som overhodet mulig. Svein tok det visst bokstavelig og dukket opp med et ganske så kledelig hodeplagg;) 

Det er ingen hemmelighet at mitt liv blir mer utfordrende i tiden som kommer. Kulden gjør alle oppgaver veldig mye mer krevende enn før. Det er ikke alltid like lett å trykke på små knapper på kameraet, pakke, skrive på pcen eller lage mat med tykke votter på hendene. Snøen er både en venn og en fiende på en og samme tid. Den åpner for mange nye muligheter som snøhulegraving og pulkdraging, men skjuler også farer som åpne vann og bratte, rasutsatte heng. Det er klart at jeg må være mer på når jeg ferdes ute i naturen på vinterstid og også sette av mer tid til alle mulige arbeidsoppgaver. Men vinteren er likevel en tid jeg har gledet meg til. Vinterfriluftsliv er mer enn bare krevende. Det er utrolig koselig, stemningsfullt og rikt på opplevelser. Lite er bedre enn å trekke inn i det lune teltet når vinden uler utenfor og snøen laver ned. Man føler seg plutselig helt trygg og små ting som bensinbrenneren og den varme soveposen er bedre enn noe annet på jord!

Selv overskyede kvelder er stemningsfulle på vinterfjellet. I går var landskapet godt opplyst fra månen som også kunne skimtes mellom skyene. 

Her kommer mange netter til å bli tilbrakt i vinter! 

Da vi sto opp i morges oppdaget vi at snøen hadde dratt seg godt opp på teltveggene og enkelte sider var så godt som fult dekket av snø. Ikke rart det ble godt og varmt i teltet med et sånt isolerende snølag. 

Da vi hadde gått en times tid mot Hallingnatten i morgentimene i dag skjedde det som helst ikke skal skje. Staven kjørte seg fast ned i myra, noe jeg først merket da jeg skulle dra den opp fra snøen. Det endte med en ødelagt teleskopstav og satt en stopper for den videre turen til Hallingnatten. Vi hadde da kun et par km igjen, men i oppoverbakke og med den dype løsnøen var det lite vist å fortsette. Det ville tatt mange timer og masse krefter å komme seg opp de siste kmerne og da Svein og Kristin skulle reise i ettermiddag var det lite annet å gjøre enn å begynne på tilbaketuren. 

Vinteren kan være uforutsigbar og kan by på mange ulike problemer. Det gjelder å være forberedt på alt og løsningsorientert når situasjoner oppstår. 

Når noe går i stykker ute i naturen prøver jeg alltid å reparere det, men denne staven har dessverre sunget på siste verset. 

Løsningen denne gangen ble å bytte på å gå med en stav. Det gikk egentlig veldig fint det og jeg følte meg som en ekte birkebeiner der jeg gikk med en stav. 

Da jeg gikk foran og tråkket spor så jeg aldri noe til skituppene. Det ble litt av en treningsøkt for oss alle! 

Og selv om tilbaketuren allerede var slitsom nok i den dype snøen så ble det ikke akkurat lettere av at temperaturen plutselig steg og skiene begynte å kladde noe voldsomt. Her viser Svein frem sin ene ski, godt kamuflert i et tykt lag med snø. 

Med all den våte snøen under skien ble nok skien trolig 10 ganger så tung. Litt av en beinøkt! 

En fornøyd turgåer på vei til Hallingnatten. Kristin kunne reise hjem til Oslo med sesongens første skitur unnagjort. 

Selv om forholdene ikke ble helt optimale er det utrolig moro at vinteren endelig er kommet til Norge! Turen til Hallingnatten ble kanskje ikke helt sånn vi hadde sett for oss, men humøret var på topp og det var godt å igjen kjenne på vinterfriluftslivet på godt og vondt. 

Vinteren er såvidt kommet. Jeg gleder meg stort til fortsettelsen! 

Print blogginnlegg her