(Sponset innhold)
Med korte ben, masse tykk pels, kort hals og langt stort hodet er moskusen litt av et syn. Den løper fort, stanger hardt og klatrer overraskende bra. Moskusen er nok det mest eksotiske dyret vi har her til lands og det var klart jeg måtte se den med egne øyne! Full av nysgjerrighet og spenning la vi i vei inn i de langstrakte fjellområdene på Dovrefjell. Vi trosset kulden, spente på oss trugene og skuet innover det snødekte landskapet. Ville moskusen vise seg? Og isåfall hvor mange? 

Før vi gikk inn i moskusterreng fikk vi en brief og mye interessant fakta om moskusen. Visste du at Moskusen kan løpe så fort som 60 km/t på sommerstid?! 

Moskusopplevelse av de sjeldne!

Spekteret av utendørsaktiviteter er stort og til tross for de brutale 20 minusgradene vi hadde denne januarmorgenen sto moskussafari med Marcel Kjell Gundel og Stein Pedersen i Moskusopplevelse for tur. De fleste moskusguider har vinterstengt, men litt snø og kulde stopper verken eventyrere eller dyktige guider, så safari ble det, og det i strålende solskinnsvær! 

Historiene er mange

Siden moskusen første gang ble importert til Dovrefjell i 1932 har historiene knyttet til dette ikke helt ufarlige dyret blitt mange. Moskus blir jevnlig omtalt i media, enten det dreier seg om angrep på mennesker, påkjørsler eller moskus som omringer telt eller hytter. Moskusen er i utgangspunktet ikke farlig for mennesker. Den er en fredelig planteeter, men kan angripe om du kommer for nær. 

Oftest er det dumdristige fotografer eller nysgjerrigperer som sniker seg innpå dyrene uten å kjenne moskusens signaler. De angriper ikke uten grunn, men dersom de føler seg truet kan de finne på å gå til angrep, og du vil ikke ha en 2,5 m lang og 350 - 450 kg tung moskus løpende mot deg i 60 km/t. Da er det nok heller lurt å holde den anbefalte avstanden på 200 meter. 

Vi trasket innover Dovrefjell med fullpakket dagstursekk. Med oss hadde vi alt vi måtte trenge for safari under kalde vinterforhold. 

Jeg har ofte hatt med meg en kikkert på tur, men dette er faktisk en av de første gangene jeg følte den kom skikkelig til nytte. Å se moskus kan være en vanskelig prøvelse, og det særlig om sommeren. I vinterlandskapet blir kontrasten mellom moskusen og den hvite bakken stor, men dyrene kunne likevel likne store steiner på lang avstand. 

Takket være dyktige moskusguider fikk vi fort øye på en gruppe moskus i horisonten. Så var trikset å komme seg nærmere uten å gjøre dyrene utrygge. 

Stein har bodd på Dovrefjell i mange år og kjente godt til terrenget. Dette kom til god nytte både på safarien og for planleggingen av våre neste fotturer på Dovrefjell. 

På moskussafari gjelder det å lese moskusens oppførsel for å kunne komme inn på optimal avstand uten å gjøre dyrene urolige eller opphissede. Det gjelder å ta de rette veivalgene og la moskusen bli komfortabel med at du er der. Her er det mange som synder og det kan få smertefulle konsekvenser.

Det var fascinerende hvordan moskusen kunne stå helt i ro i lang tid. De bruker kun 30% av den energien de bruker om sommeren, noe som tilsier at det må bli en rolig hverdag for de mellom 200-300 dyrene som går rundt på Dovrefjell. 

En veldig merkelig hobby

Da vi kom litt nærmere så vi det for første gang. To moskus rygget rolig tilbake før de brått endret retning og løp mot hverandre i en voldsom fart. Stillheten på fjellet ble brutt av en spesiell "hul" lyd i det moskusene brast sammen. "Moskusen har en veldig merkelig hobby" smilte Jarand. Og jeg er helt enig. Det var som om moskusen aldri ble lei. Den kunne holde på med disse kampene i evigheter. 

Etter å ha headet en fotball nok ganger på fotballtrening merker jeg hodet begynner å verke. Jeg kan nesten ikke tenke meg hvor vondt det må være å skalle i 60 km/t! 

Marcell fortalte at moskusen har hjernen bakerst i hodet med et hulrom foran selve hjernen. Og sånn må det jo nesten være om man skal stå sånn og kræsje hodene sammen helt til en gir seg. Disse kampene er størst på sommeren, da føreroksen skal bli kåret. Nå virket det mer som om ungokser trente på å kjempe seg i mellom. 

Etter å ha sett disse kampene i virkeligheten, måtte vi bare se de i slow motion og kom over denne filmen. Hentet fra youtube.com 

Å se disse dyrene på nært hold var virkelig en opplevelse! Her lå jeg i ro, tok bilder og studerte dyrene helt til kulden ble uutholdelig og det ble på tide å trekke seg tilbake. 

Jeg har kjørt over Dovrefjell utallige ganger og alltid tenkt på at disse vesnene trasker rundt i terrenget ikke langt fra meg. Å endelig få se hvordan de faktisk er, var virkelig moro. Vi fikk sett 7 moskus denne dagen og nå vet jeg hvordan jeg skal oppføre meg neste gang jeg treffer en moskus på tur i Dovrefjell. 

På vei tilbake fra "moskusland" tenkte jeg på hvor ofte den norske naturen imponerer. Jeg blir stadig imponert av spektakulære fjell, majestetiske fjorder og nå også spennende dyr. 

Norge har så mye bra å by på! Det er bare å bli oppmerksom på alle de spennende mulighetene der ute! 

Go Explore! 

Print blogginnlegg her