Jeg ble kastet rett ut i det. Det blafret i seilet og bølgene skvulpet mot skroget. Med sterk motvind seilte vi ut det trange sundet og jeg satt plutselig alene med roret. Læringskurven ble stupbratt og det ble noen skikkelig fine dager med Arendal Seilforening. 

Seilerhytta ligger på en øy i skærgården utenfor Arendal og er foreningens tilholdssted. Hytta har siden oppstarten i 1938 vært under store utbedringer og er i dag en popuplær gjestehavn for seilere. Jeg var heldig og fikk lov til å holde foredrag for et knippe seilere på Seilerhytta. 

Allerede 6000 år f.Kr begynte mennesket å utnytte kreftene i vinden for å komme seg frem til havs. I dag brukes seilskuter først og fremst i i konkurranse eller i private sammenhenger. Seiling er en flott friluftslivsaktivitet og jeg skulle tidligere i uken få lov til å bli med Arendal Seilforening(ASF) på tur. 

ASF er en aktiv forening med over 400 medlemmer. De har akkurat gått til innkjøp av 4 Expresser og jeg skulle få prøve meg i en av de nyinnkjøpte båtene.

Som Arendal Seilforening forteller vil båtene egne seg til formålet, nemlig å gi ungdom mulighet til å lære å seile, oppleve kameratskap og lære dem flest mulige aspekter ved det å ferdes på sjøen, i båt.

Sammen med Einar Kjærstad skulle jeg få lov til å seile båtene ut fra gjestehavna i Arendal - og det helt uten bakgrunnskunnskap om seiling. Det ble litt av en opplevelse!!

Pulsen rett til værs

Da vi forlot havna i Arendal var været det stikk motsatte av hva det var på bildet over. Vinden suste og himmelen var dekket med mørkegrå skyer som fra tid til annen åpnet seg og fylte luften med store regndråper. Den store utfordringen var vindretningen som gikk rett mot kursen vår. Å seile i motvind er ikke et problem i seg selv, man må seile på skrå og stadig slå(snu retning). Problemet var heller at jeg aldri har vært med å slå før og plutselig var midt oppi det uten opplæring. 

Når man slår må seilet fra båtens ene side til den andre samtidig som roret må få båten til å svinge akkurat nok til å fange vinden i seilet igjen. Lett når du kan det. Når man ikke kan det kan jeg skrive under på at adrenalinet pumpes ut i blodet - og det særlig når man seiler på kryss og tvers i det som for meg føltes som et trangt sund. 

Ting skjedde så fort at jeg sitter igjen uten bilder fra den actionfylte etappen. Det aller mest spennende øyeblikket var en av de første vendingene, da Einar, som forøvrig er en utrolig kunnskapsrik og dyktig seiler, ropte "SLÅ". Jeg endret kurs med et solid drag i roret. Expressen lystret ikke og fortsatte rett mot en hytte som lå i vannkanten. "IKKE SÅ MYE" ble det ropte mellom vindkastene. Jeg forstod først da at et så stort utslag i styrepinnen førte til at roret la seg på langs og virket som en brems fremfor en retningsbestemmer. Det forstod jeg tidsnok til å få snudd båten og det i grevens tid - rett før jeg følte jeg skulle kræsje seilbåten. Heldigvis gikk det bra og det røffe været ga meg en pangstart på seileropplæringen. Brattere læringskurve tror jeg ikke det er mulig å få. 

Flagget blafret så fint i vinden da vi kom ut av sundet.

I Arendal fikk jeg prøvd å sove i Expressen, i en større seilbåt og i teltet mitt på øya Merdø. Å sove i seilbåt er virkelig flott. Det blir nesten som å sove i en hytte eller i en stor campingvogn. Å ha seilbåt må være et utrolig flott alternativ om du ikke har hytte og ønsker å feriere langs kysten. 

På tirsdag dro vi igjen ut med Expressen og fikk nydelig sommervær. Her nyter Einar Kjærstad det fine været mens han forteller historier fra sine eventyr på de syv hav. 

Også Eilert Vierli ble med ut og seile på tirsdag. Eilert er en dyktig regattaseiler og satt meg godt inn i seiling som idrett. Veldig moro å være på tur med disse erfarne karene! 

Det er noe utrolig avslappende og fint med å bruke vinden som motor. Kanskje er det stillheten? Kanskje er det det faktum at man forflytter seg over lange distanser uten å forurense? 

Dette sitter jeg igjen med

Etter to dager med Arendal Seilforening sitter jeg først og fremst igjen med masse ny kunnskap om seiling og ferdsel på sjøen. Men kanskje viktigst av alt sitter jeg igjen med ønsket om å en dag få meg seilbåt! Jeg tror veldig mange ville blitt hekta på seiling om de bare hadde prøvd det. Derfor er det utrolig bra at ASF satser på de unge og investerer i disse nye Expressene. 

Tusen takk til ASF for spennende og lærerike dager i skjærgården. Og masse lykke til med satsingen på unge seilere. 

Print blogginnlegg her