Håret blafret i vinden i det vi suste innover det snødekte skogslandskapet utenfor Røros. Luften var dekket av store snøflak som for mot meg og gjorde det vanskelig å holde øynene åpne. Jeg dro på meg hetta og prøvde å holde øynene såpass åpne at jeg kunne nyte de vakre omgivelsene. Vi suste forbi skogholt etter skogholt og over myr etter myr. Det føltes uvant å forflytte seg så raskt gjennom naturen uten å bruke noe særlig energi. Og det som overrasket meg mest var stillheten. Til tross for at jeg hadde seks hunder løpende få meter foran meg, lå det en behagelig stillhet over landskapet. 

Torgeir har drevet med hundekjøring helt siden 1975 og har i mange år vært blant de beste konkurranse-langdistansekjørerene i Europa. Å få bli med Torgeir på hundekjøring var både lærerikt og spennende! 

RørosHusky - lyden av stillhet

Da været på Dovrefjell ikke helt spilte på lag, med så mye som 24 m/s, valgte jeg å ta turen lenger øst. Ettersom jeg hadde hørt mye bra om den historiske byen Røros fikk jeg lagt inn noen dager i naturen rundt verdensarvstedet Røros. Jeg skjønte fort at det å henge på slep etter dyr er en populær aktivitet på Røros, enten det er hest eller hund. Jeg gikk for den mest fartsfylte aktiviteten og fikk bli med RørosHusky på nye eventyr.

RørosHusky en familebedrift som eies og drives av Torgeir Øren og Mary Amundsen. De holder til  8 km nord for Røros sentrum og arrangerer turer av ulik lengde og for både små og store grupper. Torgeir og Mary har ikke rent få hunder av rasen Alaskan Husky. Da jeg var på besøk var det så mange som 34 hunder i hundegården. To av dem var kun 10 måneder og skulle få bli med på tur for treningens skyld. 

Å gjøre klart til tur - også en opplevelse

Torgeir fortalte at han pleier å klargjøre hundespannet før gjestene kommer, men denne dagen fikk jeg faktisk lov til å bli med inn i hundegården og lære alt man trenger å kunne om klargjøring før hundekjøring. For en som aldri har klargjort et hundespann var det moro å få lov til å sette på seler på trekkhundene og feste de til sleden. De veltrente hundene var også veldig kosete og det var tydelig at turister ikke sparer på kosen når de først er med på hundekjøring. 

Å få bidra under klargjøringen av hundespannet ga det hele en ekstra dimensjon. Jeg følte på sett og vis jeg ble litt kjent med hundene i løpet av den korte tiden jeg var sammen med dem. 

Løsningen for festing av trekkhund til slede var veldig enkel og effektiv. Det tok ikke mange minuttene å festet hver hund til sleden. Da vi nærmet oss avmarsj var det åpenbart at hundene gledet seg stort til å komme seg ut og løpe. Iveren var stor og jeg kjente godt hundenes krefter i det jeg stelte meg klar bak på sleden. 

Nå visste hundene hva som var i gjære. De skulle ut og gjøre det de likte aller best. 

Jeg fikk styre mitt eget hundespann med seks hunder som dro meg avsted innover marka. Foran var hundespannet til Torgeir med åtte hunder og det slo meg hvor lite lyd de lagde der de løp, 14 hunder som sprang det de var gode for, og det med oss på slep. 

Hundekjøring er virkelig en opplevelse! 

Et historisk godt hjelpemiddel

Jeg skjønner godt hvorfor inuittene i polare strøk har hatt dette som sitt viktigste transportmiddel. Hundene trives i kulda, de gir selskap, er til å stole på og transporterer deg fra a til b i mye høyere hastighet enn du oppnår med ski og pulk. Jeg tror på mange måter det var viktige faktorer også da Nansen og Amundsen valgte trekkhunder til sine polarekspedisjoner for over 100 år siden. 

"Friluftslivet har alltid vært en viktig del av livet mitt" sa Torgeir. Han fortalte hvordan han tilfeldigvis kom inn i hundekjøringsmiljøet ved at han i ungdommen la ut på langtur alene med en sekk på rundt 45 kg. Etter det bestemte han seg for å få en Husky og én ble etterhvert til mange. 

Med to nye hunder i spannet la vi ut på en tur på ca 10 km. Halvveis på turen fant vi et lunt sted der vi tok oss en pause. Hundene fikk hvile og vi satt oss ned, pratet og drakk varm solbærtoddy. Som den nysgjerrige personen jeg er ble spørsmålene mange og jeg føler jeg ble satt godt inn i hundekjøringen, både i tur- og konkurransesammenheng. 

Å ha så mange hunder som RørosHusky må være fint! De var både veloppdragne og godt trente. De var rett og slett en fryd å være på tur med. 

Sikkert ikke dumt å riste av seg litt våt snø i ny og ne. 

Gruveløpet 21. januar 2017. 

Noe jeg vil gjøre mer?

Absolutt! Å være med på trekkhundtur ga virkelig mersmak. Faktisk så mye at jeg i går la turen innom Røros for å se på starten av Gruveløpet. Jeg har aldri før sett hundekjøringskonkurranse, men å se en fellesstart i hundekjøring var ganske spesielt. Med spann på alt fra åtte til fjorten hunder gikk det unna og mange var klare for å legge ut på så mye som 160 km bak sleden. 


Jeg forstår godt at Lars Monsen ble bitt av basillen! 

Med sansen for hundekjøring skal dere ikke se bort fra at jeg også dukker opp som tilskuer ved starten av Finnmarksløpet i Alta i mars;) 

Print blogginnlegg her