«Mange hammerfestinger vil hevde at Kvaløya er best om vinteren, den er som en «stor bløtkake», - skapt for fine skiturer» står det på infoskiltet foran meg. Jeg står litt nord på øya med pulken ferdig pakket og skiene fastspent - klar for å utforske denne store bløtkaka av en øy. Ting er som de pleier å være. Jeg har pakket med meg alt det jeg trenger for å takle alle mulige scenario i et område med hardt og uforutsigbart vær. Bare en ting er forskjellig fra det vante. Jeg har droppet teltet. Hammerfest kommune har nemlig bygget ut et nettverk med hytter i fjellheimen på Kvaløya. Hyttene er åpne for allment bruk og utstyrt med vedovn og store mengder ved. Imponerende tiltak for oss turfolk! 

På vinterstid kan området virke ganske øde med bare noen få merkede skiruter. Jeg tråkket mine egne spor og møtte nesten ingen mennesker på min vei. 

Topp turområde

Naturen på Kvaløya er variert og småkupert. For fiskeren kan de mange gode fiskevannene være grunn nok til å pakke sekken og gå innover fjellheimen, mens de mange utsiktspunktene kan være trekkplaster for turgåeren. På vinterstid blir øya omgjort til et landskap som skapt for skiturer med pulk. Det småkuperte terrenget skaper nye inntrykk og varierte opplevelser, samtidig som bakkene ikke er for lange eller for krevende. Her er det bare å gli innover fjellheimen og nyte kombinasjonen av fjell og kystlandskap. 

Jeg gjorde en kjapp vurdering om jeg skulle ta med meg storsekk eller pulk på denne turen på Kvaløya. Jeg bestemte meg for å gå for pulken - et valg jeg er veldig fornøyd med. Til tross for et noe kupert landskap var snøen hardpakket og pulken gled godt bak meg. 

På Kvaløya fikk jeg følelsen av å være langt fra sivilisasjon, selv om jeg aldri var noe mer en 3-4 timers marsj fra nærmeste hus. Alt var så stille og rolig. Foruten en og annen fugl som lekte seg i vinden over meg, var det lite tegn til liv i det kontrastløse landskapet jeg befant meg i. 

Når man ferdes på Kvaløya, og det særlig på vinteren, er det viktig å ha med nødvendig utstyr. Kart og kompass burde alltid være med i sekken for her skifter været fort. Bare de siste dagene har jeg kjent på vær og vind. Jeg har kommet inn i snøstorm etter snøstorm og uten sikt til annet enn skituppene nytter det ikke å ta seg fram uten GPS eller kart og kompass. 

Hytter med passelig avstand

I tillegg til Røde Kors hytta ved Langvannet er det bygget fire små hytter i fjellheimen på Kvaløya. Disse er det Hammerfest kommune som skal ha æren for å ha bygget og de ligger plassert utover fjellheimen med noen km avstand. Her er det værforholdene, energinivået og din fysiske form som legger føringer for hvilken hytte som blir turens mål. 

Uforutsigbare og mektige opplevelser

Da jeg fortalte folk at jeg hadde tenkt meg på tur alene til Svartfjellet, øyas høyeste fjell på 629 moh, ble jeg møtt med advarsler og skepsis. Jeg ble fortalt om de uforutsigbare værskiftene, den sterke vinden og det kalde klimaet på kysten av Vest-Finnmark.

Fra sikt til null sikt på 1-2-3. 

Og det jeg ble fortalt av lokalbefolkningen stemte godt. I løpet av minutter kunne det gå fra strålende solskinn til whiteout og null sikt. Vinden dro med seg mørke skyer fra havet og med ett var luften fylt av hagl eller store snøkrystaller. Da det sto på som verst ville det vært riktig utrivelig der ute om jeg ikke hadde hatt nok klær, utstyr og erfaring. At man blir frarådet å gå ut i slike forhold forstår jeg godt, men om man vet hvordan man skal takle det blir opplevelsene virkelig mektige. Å kjenne hvordan vær og vind kan skape enorme kontraster i tilværelsen er berikende og det er godt å kjenne mestringsfølelsen av å prestere når det står på som verst. 

Å nå mål er alltid godt, enten det er store drømmer eller små dagsmål som det å komme frem til hytta der man kan få ly og varme. 

I telt er jeg nøye med hva jeg tar med meg inn. I en romslig hytte derimot kan jeg gjerne ta med meg hele pulken inn i varmen. 

Jeg fant meg hvertfall godt til rette i kommunens hytter. Her er et bilde fra Svartfjellhytta. 

Koselige små hytter

Selv om de åpne hyttene på Kvaløya ikke er av den største sorten, er de helt perfekte for en kald turgåer. Kommunen har transportert opp rikelig med ved, så selv med mange kuldegrader i fjellheimen, kan du få det riktig så behagelig i disse hyttene. 

Er du heldig har kanskje noen allerede vært der og varmet opp hytta. Isåfall blir det en behagelig opplevelse fra første stund!

Glimmevannshytta er den nyeste og best utstyrte hytta. Den er nok trolig også den mest besøkte med sine 6,3 km fra parkeringen ved Forsølkrysset. 

Hyttene er ikke tilrettelagt for overnatting, men å sove der var virkelig helt topp. Kommunens tilbud ble et godt alternativ til det teltlivet jeg nå er vant med. 

Å kjenne den sterke vinden piske i ansiktet mens jeg gled innover Kvaløyas fjellheim ga mersmak. Det er noe med det å vite at man om kort tid kan tre inn i en liten bu med vedfyrt ovn, fremfor å vite at man skal sette opp teltet i en vind som gjør det hele til en prøvelse. 

Både telt og hytte har sin sjarm, men jeg vil rose Hammerfest kommune for deres hyttetilbud til turglade Hammerfestinger! Et eksempel til etterfølgelse! 

Print blogginnlegg her