Geilo ligger flott plassert mellom mektige fjellområder i Hallingdal og er et godt utgangspunkt for tur enten du søker viddelandskapet på Hardangervidda eller det noe mer kupert terrenget på Hallingskarvet. I 2008 fikk Geilo statusen som nasjonalparklandsby og har siden den gang gjort mye for å legge tilrette for turisme i området. Det har blant annet førte til at byen i år fikk merket for bærekraftig reisemål. Jeg la turen innom Geilo for å høre litt mer hva merket for bærekraftige reiseliv innebærer og naturligvis for å gå på tur i de naturskjønne omgivelsene.

Er du på tur i Geilo så stikk innom her da vel. De er godt kjente i området og kan helt sikkert gi noen tips til turen. På bildet: Line Ramsvik, inspisent i Visit Geilo. 

Visit Geilo - Et eksempel til etterfølgelse

Visit Geilo driver kontinuerlig arbeid med å engasjere reiselivsnæringen og fokuserer på å finne de delene av næringen som trenger utvikling og koordinering. Målet er at Geilo skal være den ledende helårlige fjelldestinasjonen i Norge og bare på mitt korte besøk i nasjonalparklandsbyen fikk jeg et inntrykk av at de virkelig er på rett vei. Jeg møtte Line Ramsvik, inspisent i Visit Geilo, og fikk et innblikk i deres arbeid med bærekraftig reiseliv, når det kommer til sosialforankring, økonomi, kultur og naturligvis miljø.

Jeg har fått reist en del rundt i Norge og ser ulike utfordringer knyttet til turisme og reiseliv. Særlig problematisk kan det være å møte en raskt voksende turisme. Noe av utfordringen er at det er så mange ulike interessenter som har ulike tanker om turisme. Selv om reiselivsnæringen ønsker økt turisme er det ikke dermed sagt at resten av lokalbefolkningen ønsker det samme, og derfor er det viktig å få en sosialforankring av turisme og friluftsliv i befolkningen. I Lofoten opplevde jeg nettopp dette. De som drev hoteller, restauranter ol. ville gjerne ha økt turisme, mens mange lokale synes den økte turismen var problematisk. Det var interessant å høre hvordan Geilo jobbet for nettopp dette. Tiltak de hadde iverksatt var mange, deriblant kurs for lokalbefolkningen og «skarveskola» for barneskolene, der elever fikk lære om natur, friluftliv, kultur, historie og turisme. 

Line viser vei til Prestholtstølan. 

Som både nasjonalparklandsby og nasjonalparkkommune er naturligvis nasjonalparkene i området viktig for Visit Geilo. Hallingskarvet ligger hovedsakelig i Hol kommune og på grunn av det store antallet reinsdyr vest i Hallingskarvet nasjonalpark legges det opp til at turgåere i hovedsak holder seg i de mer østlige delene av nasjonalparken. Et tiltak har vært å bygge sherpasti ved Prestholt. Et tiltak som både ivaretar naturen og trekker turister til ønskelige områder. Bare siden 2010 har antall besøkende ved Prestholt gått fra 6000 til 46000.  

Selv om sherpastien nå er dekket av snø tok jeg turen inn til Prestholt med ski og pulk. 

Lite snø og sterk vind ved Prestholt

Etter å ha besøkt Visit Geilo i Geilo sentrum ble jeg gira på å komme meg ut i et av områdets mest populære turområder. Selv om snøforholdene ikke var de helt store gikk det greit å gå på sommerveien inn til Prestholtstølan.

Jeg spente på meg skiene og gjorde meg klar for å gå de omtrent 8,5 km fra Havsdalen til Prestholtstølan. 

På slep hadde jeg med meg alt jeg trengte for å overnatte ved foten av Hallingskarvet. 

Føret var dessverre ikke det helt store. Ganske hardt og isete, men likevel veldig mye bedre enn utenfor sommerveien. På vinterstid blir det tråkket skispor på sommerveien fra Havsdalen og inn til Prestholtstølan, og det kunne se ut som om det hadde blitt kjørt opp spor der noen dager tidligere. 

Turen inn gikk ganske så fort og jeg etablerte camp et par km fra Prestholtstølan. 

Å sette opp og rive camp går nå på ren rutine, men teltoppsettingen blir aldri helt lik nå som jeg beveger meg i så variert terreng med ulike snøforhold. I disse dager er det litt lite snø, noe som byr på enkelte utfordringer. 

Det var noe snø i luften og vinden gjorde det ganske surt å være ute, så jeg så frem til å komme meg inn under teltduken. Men det skulle vise seg å bli litt mer graving der ute enn jeg først hadde tenkt, for som jeg skrev om i forrige blogginnlegg så blåste det kraftig opp da jeg hadde kommet meg til rette inni teltet. 

Selv om vinden ulte utenfor ble det en ganske så fin kveld i teltet. Det var ikke spesielt kaldt og jeg hadde tatt med meg god mat. Jeg fikk blogget litt, lest og slappet godt av. 

Når man er i Hallingdal må man spise småmat. Jeg hadde kjøpt med meg en boks i tillegg til lefsekling, og det gjorde kvelden! Jeg tror faktisk det her er favorittmaten! 

Et aldri så lite festmåltid ble det!

Vinden kom som forutsett, men på grunn av den store leveggen fikk jeg sove godt. Av og til må man jobbe litt ekstra for en god natts søvn. Og denne natten var forøvrig veldig flott. Da skylaget forsvant dukket det opp en nydelig himmel med fullmåne og et hav av stjerner. 

Neste morgen karret jeg meg ut av teltet og oppdaget at været hadde bedret seg ganske så mye. Det blåste fortsatt en del, men lite gjør det når solen varmer og sikten er god. 

Hver morgen er teltduken godt dekket av rim - både innvendig og utvendig. innvendig er det litt kjipt mtp at det smelter når jeg koker opp vann til frokosten. Det fører til en god del vann inne og jeg prøver å minske problemet ved å bruke en isskrape på alle vegger hver morgen. 

Nok en nydelig dag på fjellet! 

Etter å ha pakket sammen sakene gikk jeg de siste km´erne inn til Prestholtstølan før jeg startet på tilbaketuren. 

Tilbaketuren gikk utrolig fort. Det var stort sett nedoverbakke, så fellene ble tatt av og jeg suste nedover de islagte sporene. Det vil si jeg suste nedover bortsett fra ved en anledning der jeg ikke hadde det minste feste under skiene og fikk det jeg tror er skisesongens første ordentlige fall. Det endte med en litt forslått hofte, men det hindret meg ikke fra å suse videre nedover mot Havsdalen.

Alt i alt en flott tur i nydelig landskap. Skulle gjerne sett at snøforholdene var bedre, men det skal man ikke klage på i november måned! 

(Trackingen fra turen kommer så snart jeg er ute av Skarveheimen) 

Print blogginnlegg her