Gjennom mitt år som Eventyrer skal jeg gjennomføre veldig mange ulike turer. Både korte dagsturer og lengre ekspedisjoner står på agendaen. Noen liker det ekstreme, med enorme høyder og imponerende avstander, mens andre foretrekker å nyte en god kopp kaffe ved et lite fjellvann etter et par timers marsj. Vi er så heldige at Norge har variert og spennende natur, noe som gir gode muligheter uansett hva du er på jakt etter. Gjennom aktivitetssiden på bloggen, håper jeg å kunne vise det brede spekteret av turmuligheter som vi har i Norge.

Første tur som ALFAs Eventyrer gikk fra Eventyrbroa i Oslo, med ALFAs kontorer på Jaren som turmål. Å krysse Nordmarka er absolutt å anbefale enten man bruker kano, sykkel eller går til fots. Jeg valgte denne gangen beina som fremkostmiddel og skulle ankomme ALFA på Jaren før helgen. Det betydde at tempo måtte være noe høyt og at mellom 20 km og 30 km måtte gås hver dag. Turen skulle vise seg å bli litt mer krevende enn jeg først hadde sett for meg. Likevel ble det en flott tur og en herlig start på livet som Eventyrer!

Alltid hyggelig med turfølge! Pål Olimb ble like gjerne med de første 60 km av turen til Jaren.

DAG 1 - Eventyrbroa til Bjørnsjøen

På onsdag gikk startsskuddet for det som jeg tror blir et veldig spennende år. Turen startet ved Eventyrbroa i Oslo og sammen med flere av de som var tilstede på Walk-Off vandret vi opp langs Akerselva. Været var upåklagelig og kroppen føltes lett til tross for den 35kg tunge sekken som var spent fast. Fra Akerselva gikk turen videre inn Maridalen. Dagens mål var området rundt Kikut og med meg på turen hadde jeg administrerende direktør i ALFA, Pål Olimb. 

I den sørlige delen av Nordmarka kryr det av stier, traktor- og grusveier. Det er alltid moro å prøve nye stier og se områder fra nye perspektiv.

Jeg har opp gjennom årene vært mye i den sørlige delen av Nordmarka og kjente at det var deilig å komme seg inn i kjente omgivelser i marka. Vi tok turen mot Ullevålseter før vi fulgte en grusvei på østsiden av Skjersjøen, forbi Bjørnholt og videre til den nordlige delen av Bjørnsjøen. Pål fortalte at han tidligere hadde slått leir på en nydelig odde i Bjørnsjøen, så det ble et naturlig mål for dagen. Selv om vi hadde gått langt og klokken begynte å bli mye ville det blitt for dumt å slå leir på en halvgod plass når vi kunne skimte odden på andre siden av Bjørnesjøen. På eventyrårets første dag ble derfor 29,5 km unnagjort, og vi kjente begge to at vi nå hadde fått noen km i beina. 

Fisken i Bjørnsjøen ble tydeligvis ikke skremt av at gutta fra ALFA tok seg en dukkert. Gjennom hele kvelden kunne vi sitte og se på fisk som spratt. Jeg må si at jeg angret stort på at ikke fiskestangen var med, så den blir med på fremtidige turer!

Odden vi kom til er virkelig å anbefale. Den lå perfekt til på den nordlige delen av Bjørnsjøen, ikke langt fra Kikutstua. Jeg merket fort at jeg skulle ønske vi hadde kommet dit tidligere på kvelden, for odden badet i sol og var perfekt tilrettelagt med både benk og fin bålplass. Første dag ble avsluttet med nykvernet kaffe og bål. Blir ikke stort bedre enn det! 

Etter en lang dag er det utrolig godt å sette seg ned ved bålet og slappe av. Den roen jeg får av å stirre inn i bålet, senke pulsen og la inntrykkene synke inn er nok noe av det beste med friluftsliv.

DAG 2 - Bjørnsjøen til Mylla

Denne dagen ble noe tøffere enn vi hadde sett for oss. Etter å ha studert kart og lagt en plan for dagen, gikk vi fra Bjørnsjøen, rundt Kikut og mot Sandungen. Også denne dagen var været flott og humøret på topp. Dagens mål var Fløyta, en liten plass Øst for innsjøen Mylla. 

Vanligvis er det en enkel sak å følge blåmerking i marka. Det samme kan dessverre ikke sies om flere av stiene vi gikk på denne dagen. Her er blåmerkingen godt synlig, men det samme kan ikke sies om stien.

Min erfaring er at stiene helt sør i marka er veldig gode både når det kommer til merking og kvalitet. I løpet av turen fra Kikut lærte jeg at det samme ikke alltid gjelder når du kommer langt inn i marka. Turen ble brått litt mer krevende når alle sanser måtte skjerpes for å holde oversikt over hvor stien gikk. Fra Kikutstua hadde vi valget mellom å gå over Kikut eller rundt høyden. Vi valgte denne gangen stien som tok oss rundt. Jeg ser i ettertid at det kanskje hadde vært lurere å ta seg over høyden, for den stien vi valgte var nok ikke noe særlig brukt. Hogstområder og mange kryssende skiløyper gjorde det til tider litt vanskelig å følge riktig sti. 

Å gå langs sildrende bekker med lyden av fuglekvitter er virkelig å anbefale. Eventyrlig stemning i marka med veldig frodig og grønn natur.
En annen erfaring jeg gjorde meg på denne turen var at lave sko ikke er det mest sikre kortet på en langtur som denne. Både Pål og jeg hadde på ALFA Knaus, en lav Gore-Tex sko som både er lett og komfortabel. Jeg må innrømme at jeg ikke trodde det skulle bli så mange våte partier som det ble, og hadde jeg gått samme rute en gang til ville jeg nok heller valgt en høyere sko. Så til alle som tenker at joggesko eller lave fjellsko er tingen ved kryssing av Nordmarka vil jeg heller anbefale å ta et par litt høyere sko, evt bære med seg to par sko. Et for grusveier og tørre stier og et par for de mer myrete områdene.

Til tross for noe våte forhold og noen vanskeligheter med å finne riktig sti var turen gjennom Nordmarka utrolig flott! Temperaturen var god og det var generelt lite mygg og knott i skogen. Marka er også full av små fine fjellvann som egner seg godt for en dukkert eller for å ta seg en fisketur for de som liker det bedre. Fra Sandungen fulgte vi en sti som gikk langs Katnoselva. Det er virkelig en rute jeg vil anbefale. Terrenget var ulendt og vi hadde god utsikt ned på den brusende elven. Stien tok oss forbi flere imponerende byggverk midt inne i marka. Det var fascinerende å se hvordan lange demninger, bygget for mange hundre år siden, ledet vannet i ønsket retning. 

Midt inne i skogen møtte vi flere ganger demninger av denne typen. Allerede på 1600-tallet begynte de å demme opp vassdragene i Nordmarka for å fløte tømmer. Det må ha vært en voldsomt stor jobb å bygge disse demningene.
Etter to dager på tur med Pål Olimb, var vi ankommet hans hjemtrakter og siste bit opp til ALFA skulle jeg gå alene.

Etter en lang dag i Nordmarka kom vi frem til Fløyta ved Mylla. Vi var fornøyde med å ha krysset Nordmarka og tilbakelagt 60,4 km på to dager. Vi avsluttet dagen med en god middag hjemme hos Pål. 

DAG 3 - Lunner kirke til ALFA på Jaren

Etter å ha krysset Nordmarka var det dags for siste etappe opp til ALFA på Jaren. Jeg hadde blitt anbefalt å følge den gamle kongeveien fra Lunner Kirke, for deretter å følge Pilegrimsleden gjennom Hadeland. Det ble en tur gjennom flott kulturlandskap som også bød på mye historie. 

Starten på siste dag av første tur gikk fra Lunner Kirke på Hadeland.
Fra skogsterreng i Nordmarka til kulturlandskap på Hadeland. Begge deler har sin sjarm!
Jeg tar ofte meg selv i å gå rett forbi infoplakater som denne, men å ta seg tid til å lese litt gir faktisk turen en ekstra dimensjon. Når jeg går alene er det spesielt fint å kunne få litt historisk perspektiv på turen.

Dagen ble stort sett tilbrakt på grusvei blant store, flotte bondegårder på Hadeland. Jeg tok meg tid til å lese litt på de mange infoplakatene langs natur- og kulturstien og fikk et lite innblikk i de mange historiske begivenhetene og byggverkene. 

Her nytes lunsjen med god utsikt over kulturlandskapet.
Turen gikk forbi Søsterkirkene på Granvollen. Disse ble bygget ved et viktig innlands knutepunkt i middelalderen rundt 1100-tallet. At det er to Kirker ved siden av hverandre sier noe om stedets betydning, men ingen vet helt hvorfor disse kirkene ble bygget så tett inntil hverandre.

På veien gjennom Hadeland prøvde jeg å få med meg litt historie. Jeg tok turen innom flere historisk kjente områder, deriblant hulveiene på Korshagan og Søsterkirkene på Granvollen, i tillegg til Hadeland Folkemuseum. Det er imponerende å se hvor godt disse gamle byggverkene er tatt vare på og jeg må si jeg gjerne skulle hatt litt mer tid til å lese meg opp på historien bak hvert bygg. 

Fikk tid til en snartur innom Hadeland Folkemuseum. Her er et bilde av "stue fra Enger" som trolig er fra så langt tilbake som 1600-tallet. Stua er bygget i Akershusisk stil.
Fullførte hvertfall litt av oppdraget fra Norges Geologiske Undersøkelse.

På første tur fikk jeg en utfordring fra Norges Geologiske Undersøkelse. De fortalte at jeg beveget meg gjennom et landskap som en gang var preget av eksplosive vulkaner og farlige lavastrømmer. Det hørtes jo spennende ut og jeg prøvde meg på utfordringen fra NGU som gikk ut på å finne tre typer stein: en stripete, en prikkete, og en stripete og lagdelt. Jeg skal innrømme at jeg ikke har så mye erfaring i å finne ulike typer stein, men jeg fant faktisk to av de tre. Likevel klarte jeg å glemme de igjen etter en pause, noe som sier litt om hvor urutinert jeg er som geolog. Likevel er det moro å få litt utfordringer på min vei, så det er bare å ta kontakt om noen vil utfordre Eventyreren :)

Når man ser et kontorbygg med masse tur- og skisko i vinduet er det lite tvil om hvor man har kommet. Fint å være fremme etter en flott tur fra Oslo.

Ankomst ALFA på Jaren

Etter tre dager ankom jeg ALFAs kontorer på Jaren. 78,3 km er tilbakelagt og det har blitt en flott start på jobben som ALFAs Eventyrer. Nå venter en uke med grundig sko-opplæring. Det blir fint å lære litt om skoens oppbygning og historie, noe som jeg tror kommer godt med både i jobben som skotester og i møte med turfolk som har spørsmål om sko.

Etter uken på ALFA tar jeg fatt på vandringen opp mot Jotunheimen. Ser frem til nye eventyr! 

Her er et skjermdump av ruta. Vi jobber med å få på plass en mye bedre løsning for fremvisning av turene.
Print blogginnlegg her