Jeg ligger i lyngen og hører fuglene kvitre. Temperaturen er overraskende behagelig og jeg tok meg selv i å ligge nærmest utenfor soveposen i morgentimene. Bekken sildrer forbi få meter fra teltduken. Snøen trenger jeg ikke lenger smelte for å få vann og bare der sparer jeg mye tid. Når våren banker på døren blir livet som turgåer så mye enklere. Vi går en fin tid i møte! 

Igjen har sekken funnet sin plass på ryggen. Største utfordringen blir nå å holde kroppsvekten utover våren. 

Utskiftning av utstyr

Selv om tidlig vår kjennes godt på kroppen er det en omstilling for en som har vært ute på tur hele vinteren. Pulken kan ikke lenger henge på slep og jeg må igjen begynne å tenke nøye over hver ting jeg putter i sekken. Hverdagen med pulk var på mange måter en fin hverdag. Jeg kunne alltids gi plass til litt ekstra godsaker eller utstyr som kunne gjøre tilværelsen i teltet hakket bedre. Nå blir det slutt på den ekstra velferden og jeg må tilbake til et litt enklere liv. 

Om ikke lenge blir det teltbytte. Jeg kan ikke lenger bære med meg et telt for ekstreme forhold. Det rød og gule teltet har gjort jobben i vinter og nå blir det snart et lettere telt som skal ta over stafettpinnen.

Med våren kommer nye opplevelser

Is og snø - det er stort sett det jeg har sett den siste tiden. Nå er det på tide med nye inntrykk og andre opplevelser. 

En ting jeg ikke har fått sett i vinter er spektakulære fossefall. De har jo naturlig nok vært frosset igjen og hvis man da ikke er isklatrer er det lite spenning i en foss i vinterdrakt. Nå som våren er kommet for fult og issmeltingen er godt i gang, er det også bra med krefter i vassdragene. Ja, det er så bra med krefter at jeg la turen innom Åmotan, der hvor fire elver møtes. 

Når man nærmer seg en foss på denne størrelsen er det fascinerende hvordan støynivået øker så til de grader når man nærmer seg. Det er akkurat som om naturen fanger opp lyden og holder fossen skjult helt til du er så nærme at det er åpenbart at det er noe skikkelig spennende rundt neste sving. 

"Åmotan er noe av det flotteste norsk natur- og kulturlandskap kan by på", leste jeg en dag, og da tok det ikke lang tid før dette juvet var på listen over steder jeg ville se. Og dette naturfenomenet er virkelig unikt. Området er som et vifteformet elvesystem der sju vassdrag møtes. Tre av elvene byr på storslåtte fosser som brøler mot deg når du nærmer deg. Jeg gikk innom to av de største fossefallene og ble mektig imponert. Hit vil jeg gjerne tilbake, men da helst på en varm sommerdag. 

Jeg tenkte faktisk å ta meg en dusj i fossen på andre siden av elva, men "dessverre" kom jeg ikke over på grunn av den store vannføringen. Det ble med tanken denne gangen, så får jeg gi det et nytt forsøk neste gang jeg kommer over en foss. 

På turen ved Åmotan fant jeg mange flotte utkikksposter der jeg kunne sette meg ned og nyte synet av vannet som kastet seg ned de lange, bratte stupene. 

Gode turmuligheter

Området har godt utbygd nettverk av stier som tar deg gjennom en natur som botanisk sett blir sett på som landets rikeste. Det er takket være de tre store fossene at forholdene har blitt så gunstige for fuktkrevende bergvegetasjon. Fossene skaper nemlig stor luftfuktighet i området og skaper dermed det som kalles et spraysamfunn i botanikken. 


Tilbake i vinterland..

Men da jeg skulle legge meg om kvelden var det lite som minnet om vår. I løpet av dagen hadde det snødd nok til at alt rundt meg var godt dekket av snø. På en måte vakkert, men på den annen side har jeg fått nok teltdøgn i snørike områder til at jeg nå gleder meg til å slå opp telt i varm, behagelig lyng. 


-- 

Konkurransen er på ingen måte over. Du kan fortsatt sikre plass på "Det Store Eventyret" for deg og en venn. Les hvordan her. 

Print blogginnlegg her