Foto: Karl Håkon Sæther og ALFAs Eventyrer Andreas Orset 

Et 13 måneder langt eventyr fortjener en verdig avslutning. En avslutning som blir husket i ettertid og som gir eventyrlyst når den foregår. Det Store Eventyret ble nettopp en sånn avslutning. Det ble min siste etappe i det som har vært et helt utrolig år, spekket med opplevelser, nye erfaringer og menneskemøter. 

Båten fra Bygdin tok oss til Torfinnsbu der vi campet så og si i vannkanten. Fra teltene kunne vi snøre på oss skoene og begynne rett på stigningen opp mot Øystre Torfinnstinden og Nørdre Kalvehølotinden.

Hvor var vi?

Hvor legger man et storslått fjelleventyr som kan utfordre både den ene og den andre? Mulighetene er mange, men vi falt på Jotunheimen som destinasjon. Jotunheimen byr på vanvittig flott natur og turmulighetene er nærmest uendelig. Dette fjellmassivet med hele 253 2000-meters-topper havnet på listen min over Norges fineste steder og har gjort seg fortjent til å huse nok et eventyr. 

En gjeng full av eventyrlyst!

Den siste tiden har jeg sammen med Alfa kjørt to konkurranser. Eventyrlyst og Eventyrpost. Vinnerne av de to konkurransene fikk lov til å ta med seg en venn på Det Store Eventyret. I tillegg til vinnerne var Pål Olimb (daglig leder i Alfa), Aleksander Gamme (eventyrer og moromann), Karl Håkon Sæther (fotograf og droneflyger) og undertegnede med på tur. 

Michelle Hasle stakk av gårde med førsteplassen i #eventyrlyst konkurransen og tok med seg Fride Bakken til Jotunheimen. 

Vinneren av #eventyrpost ble Tommy Haga, som tok med seg kompisen Mathias Fjælberg. 

Helt tilfeldig ble det en gjeng O2-snappere som skulle bestige topper i Jotunheimen. 

"Det Store Eventyret"-gjengen på vei til Nørdre Kalvehølotinden(som turfølgets eldste deltaker etterhvert omdøpte til Sør-Tinden). 

På vei opp mot den 2120 meter høye toppen. 

Klyving, hopping og nydelig utsikt

Av de to toppene vi besteg var Øystre Torfinnstinden på 2120 moh. den mest utfordrende. Mye løs stein gjorde det til tider krevende å ta seg frem og risikoen for steinsprang fra turgåere høyere oppe i fjellet var tilstede store deler av turen. Det gjaldt å passe på at man selv ikke løste ut steiner mens man kløyv opp de bratteste partiene.  

En leken Alfa-gjeng på toppen. Her sammen med Pål Olimb og Aleksander Gamme. 

Det tar på å nå toppene i Jotunheimen, så nok vann er essensielt. Vi hadde strålende sol og deilige temperaturerer. Uten påfyll av væske hadde opplevelen neppe blitt så god som den ble. 

En siste langtur

Etter å ha plukket to topper, la vi kursen mot Eidbugarden og Vinjerock. Turen fra Torfinnsbu var på ca 22 km og tok oss over snødekte fjellsider, over hengebroer og inn i vakre daler med blikkstille fjellvann. 

Dagsturen inn til Vinjerock var av det bedre slaget. Ikke bare kom turfølget skikkelig godt overens. Værgudene sørget også for skyfri himmel og shortstemperaturer. Lunsjen varte et par timer da vi fant ut at det var ekstremt behagelig å legge seg i lyngen og la solstrålene treffe den bare huden. Det Store Eventyret ble dermed ikke bare fartsfylt og luftig, det ble også et eventyr med en god dose avslapping. 

Siste kapittel

Så var det tid for siste kapittel av mitt eventyr i det norske land. Det var med blandede følelser jeg spaserte i mål på Eidsbugarden. Etter de fantastiske dagene i Jotunheimen følte jeg det var dags for å la året ta en slutt. Å avslutte med Det Store Eventyret for deretter å feire på Vinjerock var en verdig måte å sette punktum på året som har gitt meg så mye. 

Det var med blandede følelser jeg spaserte over mållinjen på Eidsbugarden. Det er godt å endelig kunne roe tempoet noen hakk, men jeg vil samtidig savne livet som fulltidsansatt eventyrer. 

Rørt og takknemlig

På Vinjerock fikk jeg tid til mer enn bare fest og moro. På lørdag var foredrag med Alfaeventyreren og Aleksander Gamme på programmet og da vi fikk tildelt et nokså dårlig tidspunkt var vi usikre på hvor mange som faktisk ville møte opp. Men jeg må si jeg ble overveldet over interessen! Teltet ble stappfult! Teltveggene måtte løftes opp så også de utenfor kunne få ta del i historiene våre. At så mange har lyst til å høre på to eventyrere er virkelig motiverende! Og det var en stor glede å få prøve å spre turglede og inspirasjon på festivalområdet. 

Årets Vinjerock-foredrag. Å holde foredrag er virkelig moro og det håper jeg å få gjort mer av i tiden som kommer. 
Foto: Matias Myklebust

Tre fornøyde karer etter flotte dager på Det Store Eventyret.
Foto: Matias Myklebust

Snipp, snapp, snute, så var eventyret om Alfaeventyreren ute. 

Print blogginnlegg her