De siste dagene har bydd på skikkelig vestlandsvær med mye nedbør og frisk vind. Skyene har ligget tett rundt de syv fjell og lagt en demper på utsikten fra toppene. Til tross for den dårlige sikten fikk jeg presset inn nok en tur i Bergensfjellene og det rett før jeg skulle videre i retning Voss. Det var sjeldent lite folk ut i naturen på denne regntunge mandagen, men litt regn setter ingen stopper for meg. Det var godt å kjenne på den friske luften og få litt vind i håret på toppen av det høyeste av de syv fjell, Ulriken. 

Ting har faktisk skjedd siden sist!

Til Ulriken har jeg både løpt og gått mange ganger før, men på mandag fikk jeg meg en liten overraskelse. De mest steinete partiet opp til Ulriken var totalforandret og var egentlig ikke til å kjenne igjen. Jeg har aldri hørt om planer om å lage sherpasti til Ulriken, men det har det altså blitt. Selv om Sherpastien ikke regnes å bli ferdig før i 2018 synes jeg de allerede har kommet godt på vei og det kjentes bra å gå på store steinblokker fremfor den ulendte steien som lignet en steinrøys.

Det er fire sherpaer fra Nepal som er hentet inn for å lage den 750 meter lange steintrappen. Gleder meg til å se resultatet! 

På min tur rundt i Norges land har jeg fått se store konsekvenser av den økende turtrenden. Stier blir bare bredere og bredere om man ikke legger opp til ordentlige stier som sluser alle fotturister inn på samme sti. Turen opp til Ulriken kommer nå til å gå på denne steinete veien, før den går over på sherpasti. 

Dette er godt håndverk! Det er mange timer med hakking, løfting, graving og sleping som ligger bak en så fin tursti! 

Toppen av Ulriken er bra med og uten sikt

Utsikten fra Ulriken er spektakulær og det særlig på kveldstid. Byen som lyser opp mellom de bynære fjellene er virkelig flott og om du ikke har vært på Ulriken på kveldstid er det virkelig verdt å ta seg en tur. 

Jeg husker spesielt godt en kveld jeg var der i fjor vinter. Å kunne stå på ski ned fra Ulriken hører til sjeldenhetene og da jeg plutselig begynte å se folk som gjorde nettopp det, slang jeg meg på sykkelen, med skiene på ryggen og satte kursen mot Ulriken. Det ble en av de Ulrikenturene jeg nok aldri vil glemme! 

Dette gjerdet er nok ofte å se sånn som her - regnvått og fuktig. At det er avglass gjorde dessverre ikke den store forskjellen på en dag som denne. 

Men til tross for lite sikt og mye regn liker jeg å gå til toppen av Ulriken. En ting er at det er god trening, men det er også fint å komme seg litt bort fra støyen i nede i bykjernen og selv om Ulriken ikke er på mer enn 643 moh., føles det ut som om man kommer på høyfjellet med fjellandskap og beitende sauer. Det var nok litt av grunnen til at jeg benyttet meg av såpass mye av Ulriken i opptreningen til året som Alfas Eventyrer. En av treningsturene kan dere se/lese om her.

Med på turen til Ulriken var Valborg Kristine Nøss Haugland fra Haugesund. Til vanlig jobber hun som advokat i Bergen og selv advokater har godt av å komme seg ut på tur i ny og ned. Sporty å bli med på tur i regnvær, det var tross alt ikke mange andre som våget seg ut i vestlandsværet. Tror vi møtte tre andre på hele turen.

Et ikke lenger ukjent syn på mine turer. Det er viktig å ha noe god snacks når man når toppen! 

Det er alltid litt kjedelig å ikke ha sikt når man står ovenfor en så flott utsikt som man har fra Ulriken, men det kom ikke akkurat som noen overraskelse at sikten var fraværende. Vi hadde jo tross alt ikke kunnet se toppen fra byen. Hva som var noe mer overraskende var at skydekket lettet i det vi tok fatt på nedturen. Fra å bare kunne skimtes mellom skyene, fikk vi til slutt helt klar sikt over Bergen by og den flotte innseilingen til byen. 

Nedturen er nok finest. Da har man førsteklasses panoramautsikt over Bergen rett forran seg. 

Print blogginnlegg her