Å gå på tur i desember kan både være svært krevende og utrolig flott. På turen fra Åsane til Nattlandsfjellet over Rundemanen, Vidden og Ulriken fikk jeg kjenne på begge ytterpunkter. Fra skikkelig ruskevær til strålende solskinn og tilbake til ruskevær. Utstyret ble vått, jeg ble sliten og vinden skapte tidlig en skummel situasjon!

Bergenserne selv kaller byfjellene "fjell". Jeg måtte le litt da jeg oppdaget at yr.no kaller flere av fjellene for "haug" og "ås".  

I disse dager har vi ikke mange timer med sollys før mørket kommer sigende. Det fører til mange timer i teltet og færre timer med sekken på ryggen. Da jeg skulle begynne på turen fra Åsane nord for Bergen til Nattlandsfjellet i sør begynte jeg i fire-tiden på ettermiddagen. Det var allerede bekmørkt og med lykt på hodet tok jeg meg oppover de våte bakkene mot fjellet. Det var meldt en god del vind og nedbør, men ikke nok til at jeg ville utsette turen. Jeg la i vei og var ved godt mot. 

Det var lite folk å se denne regntunge ettermiddagen. Da jeg hadde vunnet litt høyde og var kommet over tregrensen kjente jeg for første gang vinden. Den rev og slet og kjentes veldig mye sterkere enn hva meldingene tilsa. Ikke lenge etter ble jeg løpt forbi av en ivrig bergenser som var ute og kjente på været. De neste minuttene økte vinden ytterligere og jeg slet snart med å stå rett. Med storsekken på ryggen fikk vinden godt tak og slang meg frem og tilbake. Det tok ikke mange minuttene før bergenseren kom løpende tilbake. Mellom vindkastene ropte han: "Det er uforsvarlig å forsette. Jeg ble akkurat revet over ende. Vær forsiktig der ute!". 


Med sekken full av diverse overlevelsesutstyr tenkte jeg som så at litt vestlandsvær ikke skulle stoppe meg og forsatte innover fjellet. Å kjempe seg frem med sterk sidevind er virkelig ingen spøk. At jeg flere ganger var nede på alle fire og andre ganger gikk sidelengs for å holde balansen sier vel egentlig sitt. Etter jeg holdt på å blåse ned en fjellskrent var det lite annet å gjøre enn å krype til korset, komme seg ned fra skaret og finne ly for natten. 

Vinddalen i nydelig solskinn. Kvelden før var noe helt annet! 

Neste morgen var en enorm kontrast til kvelden før. Været var nå på den andre siden av skalaen, strålende solskinn og lite vind. Jeg satt meg ned å så utover landskapet omkring. Jeg var nå i enden av en bred dal som ledet alt av vind opp mot der jeg sto og da jeg oppdaget hva dalen og skaret het kunne jeg ikke annet enn å le. Skaret der vinden hadde vært som verst het Vinddalskaret og dalen nedenfor het logisk nok Vinddalen. Ikke rart vinden var som den var. 

De neste dagene ble en helt annen opplevelse. Helt ypperlige forhold! 

At det er desember er nesten ikke til å tro. Lite som minner om vinter her! 

Turen fra Åsane tok meg over flotte fjellområder. Turen var småkupert og i fint vær er utsikten upåklagelig! 

En tur tilrettelagt for friluftsliv?

Vandringen i Bergens bakgård kom på rett under 30 km og jeg la inn tre overnattinger. Å overnatte langs ruten jeg fulgte er ikke bare lett. Bergen Kommune har nemlig innskrenket allemannsretten og gjort telting ulovlig i store områder. I Fløyenområdet og innenfor nedbørsfeltet(som dekker et stort område) er det ikke lov til å telte og jeg måtte gjøre mitt beste for å holde meg utenfor disse grensene. Til tross for litt ekstra stress knyttet til telting fikk jeg noen flotte netter og fantastiske friluftslivopplevelser. 

Såfremt vinden ikke er på sitt sterkeste prøver jeg alltid å sette opp teltet med god utsikt. Det er noe eget med det å kunne zippe opp inngangen til teltet og ha førsteklasses utsikt mens jeg sitter i teltet. 

Fullmånen skaper en nydelig stemning i naturen. Alt blir så lyst og bare det at man ikke trenger hodelykt for å ta seg frem i naturen er deilig! 

Når julen nærmer seg tittet julelysene frem. Å bære med seg ekstra batterier og lyslenke er verdt det ekstra slitet. Det ble mer stemningsfullt enn noen gang før og jeg må si jeg klarte å få litt julestemning der jeg satt. 

Kvelden på Rundemanen var en av de fineste kveldene. Tåken lå tett lavere i terrenget og ble godt opplyst av lyset i byen. Det skapte et nydelig syn og med "juleteltet" mitt ble det hele nesten magisk!

Som dere kanskje har sett i siste videoblogg så ble det noen vindfulle netter. Duken har slått, blafret og bråket. Det har blitt noen netter med litt dårlig søvn. Å våkne gang på gang av kraftige smell er ikke alltid like gøy, men jeg lærer meg å stole på teltet. Hvis jeg har gjort en skikkelig jobb med teltoppsettingen så vet jeg at teltet står gjennom ordentlig uvær. Å legge seg å være redd for at teltet skal revne eller teltstenger brekke gir hvertfall ikke bra søvn! 

Da jeg gikk sjarmøretappen fra Ulriken til Nattlandsfjellet tok godværet slutt. Regnet høljet og utsikten var ikke lenger like flott som den hadde vært. Å se byen fra denne vinkelen var likevel en god opplevelse. Til tross for at jeg har gått utallige timer i byfjellene rundt Bergen, har jeg aldri før vært på Landåsfjellet. Å gå fra Ulriken over Landåsfjellet til Nattlandsfjellet anbefales :) 

Det ble noen flotte førjulsdager i Bergenstraktene. Nå har jeg dratt østover og er snart klar for å feire jul på fjellet i Hallingdal. 

Print blogginnlegg her