Med et oppdrag om å gå Norge på kryss og tvers i et år, var Nordkapp en selvskreven destinasjon. Det tøffe kystklimaet i Norges nordligste kommune har bydd på utfordringer med sterk vind og dårlig sikt, men fra tid til annen har Nordkapp virkelig glimtet til med strålende sol som har gitt landskapet et kontrastfylt og spennende uttrykk. Med langstrakte fjellplatå, fjorder fylt av fiskeskøyter og kritthvite måker, for ikke å glemme alle de spektakulære klippene som skjærer ned i havet og skiller øya fra havet, er Nordkapp et svært populært turistmål. Turistene strømmer til for å nå Europas nordligste punkt og for å oppleve nordnorsk kultur på sitt beste. Bare i løpet av de få dagene jeg har befunnet meg på 71 grader nord har jeg truffet turister fra hele verden. De kommer og går, dag etter dag, men blant hordene av mennesker har jeg også truffet de som blir værende når andre drar. Jeg har truffet de som bor i dette værharde område og spurte rett og slett hvordan det er å bo lenger nord enn alle oss andre. 

De siste dagene har jeg kjent på friluftslivet på Magerøya. Jeg har teltet i sterk vind og brukt mye tid på Nordkapplatået og i Skarsvågs-området. Landemerket Kirkeporten er en av de plassene jeg har besøkt. Dette flere meter brede hullet i fjellklippen er en geologisk godbit og det var klart at jeg måtte trosse vinden for å se det med egne øyne. 

Ferden har også gått til Nordkappplatået, morgen som kveld. I tillegg til å se den 307 meter høye klippen, bedre kjent som Nordkapp, fikk jeg også tatt meg en skitur i området. Planen var å gå ut til Knivskjelodden som er Europas nordligste punkt. En tur flere lokalfolk frarådet på vinterstid, og da værgudene stilte med sterk vind og dårlig sikt, ble dessverre ikke Europas nordligste punkt besøkt denne gangen. Jeg får nøye meg med Nordkappklippen, som er nest lengst nord.

Med sine 60 innbyggere er Skarsvåg en sjarmerende liten plass som er verdt et besøk. 

Skarsvåg - Verdens nordligste fiskevær!

På nordøstsiden av Magerøya, finner man idylliske Skarsvåg. Det er ganske utrolig at det kan ligge et fiskevær så langt nord. Eneste veiforbindelse går til Honningsvåg og som jeg har erfart de siste dagene er dette en veistrekning som er værutsatt og som fra tid til annen er stengt eller delvis stengt med kolonnekjøring. Fiskesesongen er visst i full gang. Da jeg ankom Skarsvåg var det stor aktivitet nede på havnen. Måkene surret rundt fiskeskøytene og noen meter lavere var fiskerne som var i full gang med klargjøring før dagens tur ut på havet. Selv skulle jeg ut til Kirkeporten og klargjorde pulk og telt for en natt i den sterke vinden. 

Et tilfeldig møte med 2/60 av befolkningen

Rett før jeg skulle forlate Skarsvåg i morges svippet jeg innom Kirkeporten Camping, for å låne doen. Da kom jeg brått i snakk med eier, Per Thomassen, og snekker Eirik Robert Evensen. Jeg ble bydd på kaffe og slo av en hyggelig prat med disse karene. Nysgjerrig som jeg er lurte jeg på hvordan det er å bo på et sted som Skarsvåg. 

Eirik Robert Evensen(t.v) og Per Thomassen(t.h). To trivelige karer i Skarsvåg. 

Når man bor i Skarsvåg bor man i verdens nordligste fiskevær og bare noen få nordmenn bor lenger nord. Selv om Per og Eirik hadde ganske så ulik bakgrunn var de enige i at det var et ganske så annerledes liv enn et liv i byen. Her ute må ting planlegges. Man må være fleksibel og klar over at været kan legge føringer for planleggingen av dagene. Til tross for de værmessige utfordringene var begge flinke til å påpeke at livet her ute, helt nord i Finnmark, byr på så mange opplevelser og positive aspekter. 

Etter å ha vært her noen dager forstår jeg godt hvorfor de nevner friluftslivet, naturen og aktivitetsmulighetene som grunner til at Skarsvåg er en så fin plass å bo. Per er oppvokst i Skarsvåg og flyttet hjem igjen etter å ha bodd rundt i Norge en tid. Eirik på sin side kommer fra hovedstaden og flyttet opp hit for ca fire år siden. Som en aktiv mann som liker alt fra dykking og kiting til fiske, er det ikke noe bedre sted å bo forteller han. Videre liker han godt folkene her oppe i Finnmark noe som bidro til at han fulgte drømmen og flyttet opp til 71 grader nord. 

Vi satt og pratet om løst og fast i en times tid før jeg var nødt til å reise videre. Særlig spennende var det å høre om deres planer om å starte polar camp, med tilbud om å gi turister en smak på ekspedisjonslivet med tur ut i villmarken. Og villmarken er ikke langt unna Kirkeporten. Det kan jeg skrive under på. Etter å ha gått 10 minutter over en knaus ble jeg møtt med stillhet, mektig natur og ikke et tegn til sivilisasjon. Det blir gøy å følge med på deres planer! 

Men så finnes det noen som bor enda lenger nord!

Få mennesker bor lenger nord enn Eirik og Per, men det finnes noen og de traff jeg faktisk i dag. Selv om veien til Skarsvåg er åpen, betyr det ikke at veien videre opp til Nordkapplatået er åpen. Der oppe, rett ved klippen bor nemlig et fåtall av personalet på Nordkapp. Ganske så avskjært fra resten av sivilisasjonen må jeg si. Livet på turistattraksjonen er fascinerende og jeg måtte rett og slett slå av en prat med to av de som bor der med en 307 meter høy klippe som nærmeste nabo. 

Av de få som bor her oppe, lenger nord i Norge enn alle oss andre, fikk jeg møte to svensker på 28 og 29 år. Livet deres i Sør-Sverige var ganske så annerledes med lite vind og lite snø. Nå er de her oppe. Ute uler vinden og snøen føyker over fjellplatået. Uten brøytebil er det umulig å komme seg opp dit de både jobber og bor. Det er et spennende og annerledes liv. 

For Christoffer og Sara er det å jobbe på Nordkapp på vinterstid virkelig en opplevelse. Bare det å sitte å se utover havet mens man spiser frokost er en opplevelse, humrer Christoffer. 

På Nordkapp blir jeg servert "fika" og fortalt at de jobber sin første vinter her oppe i nord. Jeg har selv følt på det tøffe været som vinteren i Finnmark kan by på og måtte spørre hvordan det var å komme fra Sør-Sverige til vinteren på Nordkapp. 
"Vi ble møtt av et heftig vær. Jeg forstod at det skulle være snø og vind, men at det kunne bli så mye vær hadde jeg ikke sett for meg. Første dagen var veien stengt og vi kom oss ikke engang opp hit" forteller Sara.

Jeg har lenge tenkt jeg skulle ta turen til Nordkapp. Som en reiseglad nordmann føler jeg Nordkapp er et sted jeg burde ha vært. 

Vinteren har satt sine spor. 

Et værutsatt sted

Det fortelles om vind med styrke på 35 m/s. Historiene er mange og de knuste vinduene vitner om hva naturen er i stand til og hvilke enorme krefter som kan settes i sving på vinterstid. 

"Når været er på sitt verste er det litt skummelt" sier Sara. "Man sover ikke akkurat så dypt, men ligger og hører på alle lydene forårsaket av vinden". 

Jeg kjenner meg så altfor godt igjen. Når jeg ligger ute i teltet mitt og vinden herjer som verst, er det ikke akkurat lett å sove. Man ligger der med en konstant frykt om at teltet skal rives i stykker og ting fly av gårde. Heldigvis skal det veldig mye til og etter jeg har minnet meg på at det har gått bra før, får jeg som regel sove. 

Det kom som en stor overaskelse at det var kinosal på Nordkapp. Jeg fikk salen for meg selv og kunne nyte en godt produsert film om Nordkapp på lerretet. Lenge siden sist jeg var på kino! 

Filmen som snurret i gang var en naturfilm som tok for seg de fire årstidene i Nordkapp-området. Virkelig inspirerende!

Christoffer og Sara jobber skift på 3 uker av gangen. Og jeg måtte le da jeg hørte hva de bedrev tiden med der oppe. I tillegg til å trene, prate med turister og jobbe, så fortalte Christoffer at de "titta lita på SKAM". 

Håper dere lager popcorn og ser SKAM i kinosalen!

---

Takk for trivelige dager i Nordkapp-traktene! 

Print blogginnlegg her