Endelig er vinterfriluftslivet tilbake! Denne uken hadde jeg mine første netter i det snødekte landskapet og jeg må innrømme jeg hadde glemt hvordan det var. 

Om jeg skal bruke to ord for å beskrive nettene under stjernehimmelen, må det være stemningsfullt og kaldt

Tips: Lyslenker gjør det ikke bare skikkelig koselig i teltet. De gir deg også akkurat passelig belysning rundt i hele teltet og passer seg derfor utmerket til teltfoto.

Stemningsfullt

Stjernehimmel, nordlys, lyslenker og bål. Det var nok de tingene som preget sesongens første netter i vinterland. Kombinasjonen skapte en utrolig stemning i vinterfjellet. Med flere hundre netter i telt på vinterstid har jeg ikke glemt den vakre stemningen i fjellet på vinterstid, men minnene var så godt som gjemt mellom minnene fra nydelige vår-, sommer- og høstøyeblikk.

Med ukens netter rundt Voss fikk jeg igjen smaken av vinterfriluftsliv og gleder meg til mange flotte, stemingsfulle teltturer i snødekt landskap. 

Stjerneklare netter er ofte utrolig flotte, men nedsiden er gjerne kulden som følger med på kjøpet.  

Kaldt

Mellom alle de gode minnene fra tidligere vintre hadde jeg faktisk glemt hvor kaldt det kan være å sove ute på vinterstid. Er det ikke bare å kle seg rett, tenker du kanskje? Jo, generelt sett er det bare å følge rådene i denne filmen for å holde varmen, men det er en aktivitet hvor det er umulig å holde varmen. Og det var den aktiviteten jeg hadde glemt. 

Aktiviteten jeg tenker på

Det var nærmere 10 minus da klokken ringte første gang. Jeg våknet med et brak og begynte instinktivt å romstere rundt i soveposen for å finne klokken og utsette pipingen. Nesen som stakk ut av soveposeåpningen kjentes iskald og tanken på å åpne soveposen og la den kalde luften omslutte meg fikk meg til å slumre. Og det gang etter gang. 

Å ligge der midt på fjellet, med snø på alle kanter, er faktisk utrolig godt. Sjeldent sover jeg bedre enn jeg gjør i telt på vinteren, men sjeldent er jeg kaldere enn når jeg omsider åpner soveposen. Når soveposen åpnes forsvinner idyllen og realiteten slår deg, og den slår deg fort. For får du ikke på deg dunklærne, og det litt fort, så blir du kald. Faktisk så kald at det tar lang tid å bli varm igjen. 

Der bomma jeg på mandag. Jeg åpnet soveposen og ble liggende litt før jeg orket å få på klærne. Kulden vant kampen og det ble en frokost av det kaldere slaget. Heldigvis trenger jeg bare erfare det en gang i året. Så nå kan jeg fokusere på alt det fine med vinterfriluftslivet og la minnet om den kalde morgenen fortrenges av flotte øyeblikk med nordlys, puddersnø og skikjøring. 

Det er dette jeg liker med å sove ute på vinteren. Og turene denne uken var bare starten på mange fantastiske opplevelser i vinter-Norge.

Print blogginnlegg her