Det har gått noen måneder siden jeg ga meg som fulltidsansatt eventyrer for Alfa Sko og Norsk Friluftsliv. Siden august har jeg hatt god tid til å tenke over hvordan året på farten faktisk var. Jeg har drømt meg bort i de mest spennende situasjonene, der snøstormer og elvekryssinger fylte kroppen med adrenalin, og jeg har dagdrømt om fantastiske solnedganger og flakkende nordlys. Men blant all dagdrømmingen har jeg også tenkt på hva som var mest utfordrende, lærerikt og skummelt. I dette innlegget har jeg lyst til å rette fokus med det jeg sitter igjen med som det aller beste med jobben, nemlig menneskemøtene. 

Alene, langt fra sivilisasjon. Ingen å prate med. Ingen å få hjelp fra. Bare meg og uværet.

Spørsmålet jeg har fått oftest

Folk har fått med seg at jeg har gått mye alene - og spørsmålet som går igjen er: 

Var det ikke ensomt?  

Svaret på det er enkelt. Jo, til tider var det ensomt. Samtidig gjorde all tiden alene at møtene med nye mennesker ble ekstra viktige. Å gå fra dager (og av og til uker) alene til å plutselig treffe turglade sjeler rundt om i det ganske land skapte utrolige kontraster og øyeblikk jeg tror jeg vil huske resten av livet. 

Åpenhet, gjestfrihet og nye vennskap

Jeg kan ikke få sagt det nok ganger. Det er så utrolig mange hyggelige mennesker rundt om i landet vårt! De er i nord, sør, øst og vest, og krydret rett og slett livet som eventyrer hvor hen jeg var. 

Spesielt godt husker jeg en situasjon en av mine første uker på tur. Jeg hadde gått over en uke alene, nesten helt uten å treffe mennesker. Jeg var sliten og trøtt, men ved godt mot. Teltet fant sin plass på en liten halvøy omsluttet av kaldt fjellvann som snart ble brukt som badekar. Da jeg kom opp og la meg til å slappe av i teltet fikk jeg plutselig høre barnestemmer i det fjerne. 

Friske grønnsaker var sjelden kost i fjellheimen. 

Stemmene kom nærmere og nærmere og jeg måtte til slutt krabbe ut av teltet for å se hva som foregikk. Og helt ut av intet kom to små karer padlende mot meg på innsjøen. De stoppet i vannkanten og kom opp til teltet. Med seg hadde de middagsrester og lurte på om jeg var sulten. "Mamma lurte på om du var sulten" sa den minste av gutta. Etter en lang dag på stien var det klart jeg var sulten. Det var så ubeskrivelig godt å få et så godt måltid og det HELT uventet. 

Tomme rom ble gjesterom

“Barna våre har begynt å studere, så vi har nok av rom du kan låne” 

Tusen hjertelig takk til alle som åpnet hjemmene sine! Enten jeg ble kontaktet på sosiale medier, gjenkjent på landeveien eller tilfeldigvis kom i kontakt med lokalfolk så var det ikke sjeldent jeg ble invitert på besøk hos vilt fremmede. Jeg har både erfart hvor mange hus rundt om i landet som har ledige rom etter barna flyttet hjemmefra og hvor mange gjestfrie mennesker det er der ute. Den gjestfriheten jeg ble møtt av har inspirert meg til gjøre det samme:) 

Møter med forbilder

I løpet av året traff jeg alle mulige mennesker. Alt fra ordførere til turister fra alle verdens hjørner. Det har vært litt av en reise som jeg har vokst mye på. Å møte så mye forskjellige mennesker får en til å sette ting i perspektiv og tenke over hva som er viktig i livet. 

Spesielt godt husker jeg møtene med noen av de som har vært mine store forbilder i frilufts/ekspedisjonsmiljøet.

Lars Monsen - for en helt! 

Aleksander Gamme har jeg fått truffet noen ganger nå og vi har et par spennende prosjekter i tankeboksen. 

Randi Skaug var en utrolig artig dame! Moro å følge med på alle prosjektene hennes. 

Børge Ousland - en mann jeg har stor respekt for, og en mann jeg trolig kommer til å samarbeide litt med fremover. 

Hvem hadde trodd?

Da jeg bega med ut på det store eventyret med Alfa Sko hadde jeg ikke sett for meg at det skulle være menneskene jeg møtte på min vei som skulle bli det aller beste med jobben. Jeg skal være ærlig å si jeg trodde det kom til å bli de store naturopplevelsene med nordlys og bålhygge, for ikke å snakke om alle de kule aktivitetene jeg skulle få prøve. 

Men så ble det altså menneskemøtene som trakk det lengste strået.
Fortsett og vær gjestfrie, åpne og hyggelige. Det er folk der ute som setter større pris på det enn dere skulle tro. 

Print blogginnlegg her