Liv i fjellet
En økende interesse for friluftsliv betyr at stadig flere tar seg ut i naturen. Det blir da enda viktigere å tenke på at vi faktisk ikke er de eneste der. At vi besøker naturen mens den er hjemmet til utallige fugler, dyr, insekter og planter. Mange kan kanskje bli så fokusert på turen at de glemmer å virkelig se naturen rundt seg, og alt livet som finnes i fjellet.
De fleste av oss har nok skremt opp en rype og hørt den fly skrattende bort. Men det er ikke alle dyr som lager lyd når de flykter. En hare glimtes oftest bare raskt i øyekroken idet den setter avsted mellom trærne, rådyr går ofte nesten i ett med trærne rundt seg og mange fugler letter så lydløst at vi ikke får det med oss. Men hvis vi er årvåkne og følger med kan dyrelivet rundt oss gi en ekstra dybde til naturopplevelsen som fjellene bare ikke klarer alene.
Spor etter en rype som har lettet.
YRENDE LIV
Jeg bruker alltid å stoppe når jeg kommer over spor i snøen. Det er spennende å se hvilket dyr som har passert, og prøve å finne ut hvor lenge siden det var. Å lære seg å gjenkjenne tegn etter dyr, og dyrene selv, er en fin måte å knytte seg enda sterkere til naturen. Man kan ofte se en hel historie i sporene man finner. Soveplassen til en rype med en haug av avføring går over i sport bortetter bakken før fuglen har lettet og slått vingene ned i snøen. Litt lenger borte kan den ha landet igjen og gått rundt for å lete etter mat.
Av og til må man se virkelig godt etter for å se hva som lever på snøen, for små insekter kan ofte sees kravlende rundt på den hvite overflaten. Om sommeren er det ikke like langt mellom man ser de mindre krypene. Svermer av mygg er nok mest irriterende for de fleste, men det er noe spesielt med å få se en sommerfugl fly fra blomst til blomst og å prøve å komme nær nok til å få sett mønsteret på vingene dens.
Insekter finnes overalt rundt oss. Både om sommeren...
... og om vinteren.
Ta deg tid til å stoppe og se på naturen rundt deg.
DE URØRLIGE
Livet rundt oss består ikke bare av dyr, men også at mer stillestående livsformer. Trær, blomster, lav, sopp og mye mer fyller dalene vi går gjennom og omkranser hyttene og teltplassene. Hvor hver art vokser og hvor stort hvert tre kan bli avhenger av mange ulike faktorer. Alt fra snødekke om vinteren til jordsmonn og næringstilgang. Jeg skal ikke gå inn på detaljer, det holder å si at noen området har mange flere arter enn andre.
Trollheimen er et område hvor særlig furua vokser veldig godt. Mange av dem blir kjempestore, og står støtt så lenge at de tørker ut. Disse uttørkede trærne er så vanlige her at de har et eget navn: gaidd.
Selv om fjellet kan virke ugjestmildt og ubeboelig, vokser flere arter av blomster, moser og lav på de mest utrolige steder. På toppen av forblåste fjell hvor det ser ut til at bakken består av bare bar stein kan man plutselig finne en bergfrue eller en blåklokke som synes å trives riktig godt. Mange arter trives best hvor det er få andre arter å konkurrere med. Og et av områdene hvor det er færrest arter er langt oppe i høyden. Disse artene (ikke nødvendigvis blåklokke) er derimot truet av et varmere klima hvor arter sprer seg lenger og lenger opp.
En blåklokke som klamrer seg fast på det høyeste punktet av Romsdalseggen.
FELLES ANSVAR
Vi låner naturen fra disse som bor der. Det er stadig viktigere at vi følger prinsippene for sporløs ferdsel for ikke å forstyrre livet rundt oss når vi ferdes i naturen. Naturen må verdsettes for at friluftslivet kan fortsette å ha den betydningen det har, og det en hver enkelt sitt ansvar å ikke påføre skade.
Dette betyr ikke bare å ikke kaste søppel i naturen, men også å ta hensyn ved all slags ferdsel. Bare å bruke døde grener til brensel, ikke å trampe ned blomster man passerer og ikke å overbeskatte bestander ved jakt og fiske. Ta deg tid til å observere livet i fjellet så lærer du å verdsette det hele dypere. Nyt naturen slik den er.
