Etter regnet synger fuglene, ALFA - Rognlihaugen
Fredag formiddag var tiden inne for å forlate ALFAs kontorer på Jaren og sette snuten mot Jotunheimen. Sekken har blitt litt tyngre enn forventet, regnet fosset og vinden ulte. Håpet på at solen snart ville trenge gjennom skyene og gi litt ekstra varme på de første etappene gjorde at humøret likevel var på topp.
For en som selv ikke har hatt hund var det stas å ha med to elghunder på tur. Wilma (til venstre) har jeg vært så heldig å få være på tur med flere kvelder den siste uken.
LYGNA - KVITINGEN
Turfølge på store deler av første dag var en av mine kollegaer i Alfa, Erik Avtjern og to av hans hunder, Wilma og Tara. Vi gikk fra Trulsrud via Skålsætra og Åstjern til Nordre Gulsjøen. På Åstjern plukket vi opp litt teknisk utstyr som jeg skal ha med meg rundt i Norge. Sekken ble merkbar tyngre, men jeg får se positivt på det og ta det som ekstra trening!
Mystisk stemning i marka.
Vi kom over flere våte partier på veien til Nordre Gulsjøen. Kveldsetappen fra Nordre Gulsjøen ble spessielt våt og tung. Kartet viste at det gikk en sti fra toppen av Kvitingen og ned til en liten koie, kalt Kjerringfred. Jeg velger å tro at stien ikke finnes, for i jakten på stien gikk jeg hvertfall og stampet i myr og våt skog frem til jeg omsider fant "Kjerringfred".
Etter en regnfull dag var det godt å komme seg inn, få tørket litt klær og satt seg ned forran peisen. Siden koia ble brukt av Milorg-karer under krigen var det kanskje ikke så rart den lå litt skjult i terrenget.
Jeg har valgt å bruke et par Alfa A/P/S Juv på vei til Jotunheimen. Jeg håper på tørrere stier lenger nord, for i disse våte omgivelsene ville det nok vært bedre med en jaktstøvel. Nå må jeg passe meg for å ikke tråkke i dypt vann!
KVITINGEN - ROGNLIHAUGEN
Fra Kjerringfred fortsatte jeg videre langs Jotunheimstien. Det skulle vise seg å bli en enda tøffere dag, med oversvømte stier, våte myrer og kald vind. Regn var det også. Jeg prøvde å holde et jevnt godt tempo, for så fort tempoet dabbet av eller sekken ikke var på ryggen, kjente jeg kulden komme sigende.
Fra tårnet kan man på en fin dag se hele 16 topper på over 2000 moh i Jotunheimen og Høgronden i Rondane.
Omsider stoppet regnet og det rakk akkurat å klarne opp til jeg nådde Lauvhøgda på 722 moh. Dette er faktisk en av toppene i Norge hvor du kan se lengst fra. Kanskje ikke så rart med tanke på at terrenget i Hadeland og Gjøvik-traktene er såpass flatt.
Været rakk akkurat å bli fint til jeg nådde høyden, og da fikk jeg oppleve en utrolig flott utsikt
Fra Lauvhøgda gikk turen til Rognlihaugen, der Åsløypas Venner Raufoss har bygget en liten koselig hytte som er åpen for allmennheten. Anbefales på det sterkeste!
Rolig kveld i Rognlihaughytta. Bloggskriving, kaffedrikking og kjeksspising står på agendaen denne lørdagskvelden.
Områdene jeg har beveget med gjennom nå er virkelig fine, selv med mye regn og vind. De to siste dagene har snaue 50 km blitt tilbakelagt med nærmere 40 kg sekk. Til tross for den store påkjenningen på kroppen ser jeg frem til flere dager i skogen Vest for Gjøvik og gleder meg allerede til å snøre skoene i morgen!